Lunde 25. juni freestyle kl. 3

Uffda, det ble disk i debuten vår i kl 3... Men moro var det lell! :-)

Sandefjord 17. juni Freestyle kl. 2

Dommernes kommentarer: 

Utførelse: 

Dommer 1:
Veldig fin flyt i dag. Noen små misser bare. Det ser ut som dere koser dere :-) 8,1
Dommer 2:
Stopper litt opp noen ganger, men alt i alt god flyt og topp showquality. 8,2

Innhold og vanskelighetsgrad:

Dommer 1:
Litt mere avstandsarbeid hadde vært fint 8,0
Dommer 2:
Mer enn godt nok for klassen 8,2

Musikk og fortolkning:

Dommer 1:
8,7
Dommer 2:
Du utnytter musikken veldig bra 8,8

Sandefjord 16. juni Freestyle kl 2

Dommernes karakterer og kommentarer: 

Utførelse:
Dommer 1: Det blir endel misser som går ut over flyten. Husk hilse på dommer :-) 7,5
Dommer 2: Vil gjerne at du plasserer deg med din front mot dommerne. Noe vegring/snusing, misser. 7,5

Innhold og vanskelighetsgrad:
Dommer 1: 8,0
Dommer 2:  Bra koreografi, men ønsker mer selvstendig arb fra hunden 8,0


Musikk og fortolkning:
Dommer 1: 8,2
Dommer 2:Bra :-) 8,1

Stram i nakken

På en traktor...

...sitter jeg fint! Kan jeg få en godbit nå?

Med ny hjemmestrikket leke

Dette er egentlig en veske. Strikket og tovet sådan. Men den fikk liksom ikke noen stor karriere som veske her i huset. Så nå ha jeg stappet den med at gammelt kosedyr, og knytta fast ei snor på den - og vips, så har Cindy fått seg ny leke! Cindy liker at lekene er litt lodne og myke og minner om en hare, så hun er så fornøyd at! :-)

Freestyle-konkurranse i Moss

Vi har vært på et godt arrangert stevne i Moss. På en flott bane med mulighet for å ha bilene i nærheten, med fint klubbhus og til og med perferkt vær - ikke for varmt og ikke for kaldt! Målet var å dra i havn en første premie og opprykk - og det klarte vi! Og på tross av noe startproblemer med snusing og ukonsentrasjon, så er jeg fornøyd med Cindys innsats. Hverken hun eller jeg er særlig rutinert i konkurransesituasjonen, så litt småtteri må man regne med.

Her er film fra konkurransen.

Dommernes kommentarer: 
Utførelse: 
Litt snusing men ellers herlig. 8.5 p/Flott utstråling! 7,9 p
Innhold og vanskelighetsgrad: 
Veldig bra for klassen 9,0p/ Flott start! Rent og ryddig program. Fin bruk av rekvisitt. 8,3 p
Musikk og fortolkning:
 :-) 9,1 p/ Koselig og bra koreografi! 9,0 p

Resultat: 25,90 poeng/ 1. premie og 2. plass i klassen.

Den som vant klassen, fortjener også litt spalteplass:
Her ser du filmen med Aina og den herlige sirkushunden Jippi!

Og her er noen bilder, tatt av noen av de andre hyggelige, greie damene i freestylemiljøet: 

 

Rapport fra VM i Salzburg

 Jeg velger herved å gi ordet til Cindy:

Lørdag 19. mai:

Jeg og matmor er i Østerrike. Vi deltar på noe som heter VM i freestyle. Det er noe jeg og matmor har trent på i to måneder for å delta på. Jeg har skjønt at det er noe viktig, så jeg har passet på å få matmor ut for å trene hver kveld, og gjerne litt ellers også.

Vi har trent på å danse til en sang som heter Singing in the rain. Matmor har hatt vanskelig for å stokke beina sine riktig, men nå synes jeg vi er blitt veldig flinke, og har gledet meg til å vise fram alt vi har trent på. 

Vi måtte reise veldig lenge for å komme til Østerrike. Vi hadde også litt problemer på veien. Vi skulle ta en ferge fra Oslo, sa matmor, så vi startet i god tid på tirsdag ettermiddag. Men etter bare en times kjøring, begynte det å riste så rart i bilen, og til slutt sa det «DUNK» og «SKRAAAP», og da var matmor rask til å stoppe. Hun sa at hjulet hadde ramlet av. Jaja, da kan vi bare hinke videre, tenkte jeg, for jeg har lært meg å hinke på tre bein, så da kan vel bilen også kjøre på tre hjul…

Men matmor ville ikke høre på det øret, og ringte en mann hun kaldte Falcken. Falcken kom og hjalp oss til verkstedet. De sa at vi ikke kunne kjøre til Østerrike med bilen vår. Men vi kunne låne et hjul hos dem, slik at vi kunne kjøre forsiktig hjem igjen. Matmor ble først veldig lei seg, men etter en stund kom hun på at vi kunne satse på å kjøre den gamle bilen vår til Østerrike.

Neste dag startet vi grytidlig og rakk akkurat ferga fra Larvik til en by i Danmark som heter Hirtshals. I Hirtshals møtte vi Anja, som er laglederen vår. Hun og Matmor byttet på å kjøre bilen videre.

Det var en veldig lang tur. Jeg sov det meste av tiden, men fikk komme ut  på små lufteturer på forskjellige plasser med nye, spennende lukter. Da vi endelig kom fram til hotellet vårt, var det tidlig morgen torsdag, på selveste 17. mai. 

Vi hadde ikke tid til noe hviling på hotellet, men måtte ganske snart dra av sted i bilen igjen, denne gang til en stor hall der vi skulle trene til den store konkurransen. Det var en veldig fin og stor hall og det var så godt å leke og trene på teppet der, og jeg gledet meg til den store konkurransen skulle starte.

Konkurransen skulle ikke være før lørdag, så på fredag kunne vi bare gjøre hva vi ville, matmor og jeg. Matmor ville helst bare sitte å se på noe hun kaldte Heelwork, men jeg passet på at vi fikk trent litt innimellom også. Vi gikk også på oppdagelsesturer i de forskjellige hallene på området, og vi så masse søte, fine (men også noe rare) hunder. Matmor kjøpte et nytt halsbånd til meg som jeg skulle få ha på meg på konkurransen neste dag. Det kilte i magen min når jeg tenkte på det, og det tror jeg at det gjorde  litt i magen til matmor også.

Men i min mage kilte det bare mer og mer utover kvelden. Matmor lo og holdt seg for nesen, og sa det kom gass ut av meg. Jeg syntes ikke det var noe moro, for nå begynte jeg å få vondt i magen. Matmor skjønte etter hvert også at det ikke var noe moro, særlig da jeg måtte vekke henne for å gå på do fire ganger i løpet av natta. 

Så da lørdagen opprant, var jeg både slapp og sliten, og jeg måtte på do hele tiden. Matmor ble ganske fortvilet, og det ble jeg også, for det var jo i dag konkurransen skulle være, det var i dag vi skulle vise fram dansen vår. Jeg prøvde så godt jeg kunne når matmor ville trene, men jeg følte meg så syk og sliten og klarte nesten ikke spise godbitene hun ga meg. 

Matmor snakket litt med Anja, og de ble enige om at jeg ikke kunne være med i konkurransen. Det kom tårer fra øynene til matmor, så jeg skjønte at hun var veldig lei seg, og det var jeg også. Vi hadde jo jobbet så hardt, reist så langt og gledet oss så mye! Men jeg var sliten og følte meg slett ikke bra i magen, og var litt lettet også over å få slippe å gå i ringen. 

Resten av dagen i dag, har jeg flydd på do mange ganger, og ellers bare lagt og sovet. Jeg føler meg litt bedre i kveld, kanskje, og håper jeg er bedre i morgen, for da skal vi begynne den lange reisen hjem igjen.

Sussi og Vikki, de andre hundene fra Norge, var i ringen i dag og viste dansene de hadde øvd inn sammen med eierne sine. Matmor sier de var veldig flinke. Sussi viste fram blant annet fram hvor flink hun er til å holde en rose mellom potene sine. Og Vikki gjorde stor lykke blant publikum da hun ristet på hodet og ikke ville vaske golvet. Ingen av dem kom til finalen - selv om jeg synes de burde det.

Torsdag 24. mai:

Vi kom hjem natt til tirsdag. Det var deilig å komme hjem til den gode senga mi her hjemme, deilig å slippe bildur i ørene når jeg sov, deilig å kunne løpe løs i hagen, deilig å treffe igjen de andre i familien vår...Borte bra, men hjemme best, sier matmor.

Jeg og matmor har snakket litt om turen vår, og vi er enige om at det var en vellykket tur, tross alt. Matmor sier hun har lært så mye - om freestyle og heelwork, men også om GPS versus kart (kart er best på lange distanser, GPS er greit å ha i byene, sier hun), om den tyske autobanen (ikke så skummel likevel, sier hun - hva hun nå måtte mene med det...), om å beregne god nok tid (f.eks i fall man skulle miste et hjul eller havne i kø)... 

Jeg var fortsatt i litt dårlig form da vi kom hjem, men nå et par dager etter, føler jeg meg såpass bra at jeg kunne be matmor ut på trening og sykling i kveld. Både jeg og matmor synes det var herlig å komme igang igjen. Vi har jo noen planer om konkurranser framover, skjønner dere, så vi må holde treningen ved like...