Rapport fra VM i Salzburg

 Jeg velger herved å gi ordet til Cindy:

Lørdag 19. mai:

Jeg og matmor er i Østerrike. Vi deltar på noe som heter VM i freestyle. Det er noe jeg og matmor har trent på i to måneder for å delta på. Jeg har skjønt at det er noe viktig, så jeg har passet på å få matmor ut for å trene hver kveld, og gjerne litt ellers også.

Vi har trent på å danse til en sang som heter Singing in the rain. Matmor har hatt vanskelig for å stokke beina sine riktig, men nå synes jeg vi er blitt veldig flinke, og har gledet meg til å vise fram alt vi har trent på. 

Vi måtte reise veldig lenge for å komme til Østerrike. Vi hadde også litt problemer på veien. Vi skulle ta en ferge fra Oslo, sa matmor, så vi startet i god tid på tirsdag ettermiddag. Men etter bare en times kjøring, begynte det å riste så rart i bilen, og til slutt sa det «DUNK» og «SKRAAAP», og da var matmor rask til å stoppe. Hun sa at hjulet hadde ramlet av. Jaja, da kan vi bare hinke videre, tenkte jeg, for jeg har lært meg å hinke på tre bein, så da kan vel bilen også kjøre på tre hjul…

Men matmor ville ikke høre på det øret, og ringte en mann hun kaldte Falcken. Falcken kom og hjalp oss til verkstedet. De sa at vi ikke kunne kjøre til Østerrike med bilen vår. Men vi kunne låne et hjul hos dem, slik at vi kunne kjøre forsiktig hjem igjen. Matmor ble først veldig lei seg, men etter en stund kom hun på at vi kunne satse på å kjøre den gamle bilen vår til Østerrike.

Neste dag startet vi grytidlig og rakk akkurat ferga fra Larvik til en by i Danmark som heter Hirtshals. I Hirtshals møtte vi Anja, som er laglederen vår. Hun og Matmor byttet på å kjøre bilen videre.

Det var en veldig lang tur. Jeg sov det meste av tiden, men fikk komme ut  på små lufteturer på forskjellige plasser med nye, spennende lukter. Da vi endelig kom fram til hotellet vårt, var det tidlig morgen torsdag, på selveste 17. mai. 

Vi hadde ikke tid til noe hviling på hotellet, men måtte ganske snart dra av sted i bilen igjen, denne gang til en stor hall der vi skulle trene til den store konkurransen. Det var en veldig fin og stor hall og det var så godt å leke og trene på teppet der, og jeg gledet meg til den store konkurransen skulle starte.

Konkurransen skulle ikke være før lørdag, så på fredag kunne vi bare gjøre hva vi ville, matmor og jeg. Matmor ville helst bare sitte å se på noe hun kaldte Heelwork, men jeg passet på at vi fikk trent litt innimellom også. Vi gikk også på oppdagelsesturer i de forskjellige hallene på området, og vi så masse søte, fine (men også noe rare) hunder. Matmor kjøpte et nytt halsbånd til meg som jeg skulle få ha på meg på konkurransen neste dag. Det kilte i magen min når jeg tenkte på det, og det tror jeg at det gjorde  litt i magen til matmor også.

Men i min mage kilte det bare mer og mer utover kvelden. Matmor lo og holdt seg for nesen, og sa det kom gass ut av meg. Jeg syntes ikke det var noe moro, for nå begynte jeg å få vondt i magen. Matmor skjønte etter hvert også at det ikke var noe moro, særlig da jeg måtte vekke henne for å gå på do fire ganger i løpet av natta. 

Så da lørdagen opprant, var jeg både slapp og sliten, og jeg måtte på do hele tiden. Matmor ble ganske fortvilet, og det ble jeg også, for det var jo i dag konkurransen skulle være, det var i dag vi skulle vise fram dansen vår. Jeg prøvde så godt jeg kunne når matmor ville trene, men jeg følte meg så syk og sliten og klarte nesten ikke spise godbitene hun ga meg. 

Matmor snakket litt med Anja, og de ble enige om at jeg ikke kunne være med i konkurransen. Det kom tårer fra øynene til matmor, så jeg skjønte at hun var veldig lei seg, og det var jeg også. Vi hadde jo jobbet så hardt, reist så langt og gledet oss så mye! Men jeg var sliten og følte meg slett ikke bra i magen, og var litt lettet også over å få slippe å gå i ringen. 

Resten av dagen i dag, har jeg flydd på do mange ganger, og ellers bare lagt og sovet. Jeg føler meg litt bedre i kveld, kanskje, og håper jeg er bedre i morgen, for da skal vi begynne den lange reisen hjem igjen.

Sussi og Vikki, de andre hundene fra Norge, var i ringen i dag og viste dansene de hadde øvd inn sammen med eierne sine. Matmor sier de var veldig flinke. Sussi viste fram blant annet fram hvor flink hun er til å holde en rose mellom potene sine. Og Vikki gjorde stor lykke blant publikum da hun ristet på hodet og ikke ville vaske golvet. Ingen av dem kom til finalen - selv om jeg synes de burde det.

Torsdag 24. mai:

Vi kom hjem natt til tirsdag. Det var deilig å komme hjem til den gode senga mi her hjemme, deilig å slippe bildur i ørene når jeg sov, deilig å kunne løpe løs i hagen, deilig å treffe igjen de andre i familien vår...Borte bra, men hjemme best, sier matmor.

Jeg og matmor har snakket litt om turen vår, og vi er enige om at det var en vellykket tur, tross alt. Matmor sier hun har lært så mye - om freestyle og heelwork, men også om GPS versus kart (kart er best på lange distanser, GPS er greit å ha i byene, sier hun), om den tyske autobanen (ikke så skummel likevel, sier hun - hva hun nå måtte mene med det...), om å beregne god nok tid (f.eks i fall man skulle miste et hjul eller havne i kø)... 

Jeg var fortsatt i litt dårlig form da vi kom hjem, men nå et par dager etter, føler jeg meg såpass bra at jeg kunne be matmor ut på trening og sykling i kveld. Både jeg og matmor synes det var herlig å komme igang igjen. Vi har jo noen planer om konkurranser framover, skjønner dere, så vi må holde treningen ved like...

Oppvisning på skolen

I dag har vi hatt oppvisning på skolen for 80 superinteresserte og helt eksemplariske elever! De var så flinke at det var en fryd å vise fram triksene våre, og at været var så strålende, gjorde alt helt perfekt! :-)

Tauhopping og hopp over armer og bein var det som gjorde størst lykke. Også vinking og danse på to var populært. Og da Cindy gikk på mine føtter, ble det applaus!

Vi viste altså fram en del av triksene våre, svarte på spørsmål og danset gjennom danset vår til slutt. Det var veldig fint å få en gjennomgang på dansen for å se hvor skoen trykker nå såpass nært konkurransen i Østerrike. Jeg skulle egentlig få noen til å filme, men det glemte jeg jo selvfølgelig av (som vanlig), så jeg prøver å huske hvordan det gikk. Har en god følelse, da. Er spesielt fornøyd med
-at Cindy sitter i tiggestilling lenge og uansett hva jeg gjør
-at jeg kom på å se opp og smile bredt til publikum da Cindy gikk på føttene mine.
-at Cindy klarte å gå rundt paraply lange for deretter å snu og rygge rundt paraplyen når jeg ga kommando om det (og ikke før!)
-at vi fikk til avslutningen med danse foran, og tigge-stilling når hun sitter foran meg
-at Cindy er så flink til å danse på to føtter
-at Cindy hadde fres i hoppene sine
-at hun rygget uten nøling bakover når jeg også gikk bak

Det vi må jobbe litt videre med er
-at hun kommer mere kvikt etter meg etter tiggingen i starten
-jeg må huske å ta dansetrinn når jeg går rundt paraplyen, både oppslått og sammenslått
-slalom-ryggingen må vi øve inn mere flyt på, det gikk litt vilt for seg og det ble en ekstra ryggesnurr der som jeg aldri har lært inn faktisk. Sikkert imponerende å se på, men det gjorde at vi kom litt ut av musikken og kom for raskt inn i neste moment.
-jeg må være bevisst på at jeg holder paraplyen pent og elegant
-litt mere sprut i momentet der hun skal springe etter meg og gjennom tre ganger
-litt mere og mer selvstendig vinking i siste ledd, slik at jeg kan se opp og smile og vinke til publikum selv og stole på at hun også vinker.

Litt enkel konkurransepsykologi

 Jeg har noter meg noen stikkord innen for konkurransepsykologi som kanskje kan være nyttig for andre også, så her kommer de:

Visualisere at jeg vinner (haha, tror ikke jeg legger vekt på denne til VM), men ha fokus på hva du skal gjøre: Oppladning til stevnet, gjennomføring av øvelsene.

Tenk gjennom og skrive ned: 

• Oppvarming
• Lufting
• Innkomst på banen
• Hvor skal jeg ha blikket
• Hvilke tanker skal jeg ha i hodet?

Heng vekk negative tanker!

Hva er det verste som kan skje? Hvor sannsynlig er det at så skjer og hva gjør jeg da?

Ikke bry meg om det jeg ikke ha kontroll over, eks, vært, startnummer, dommere, sted, bilturen. Heng vekk bekymringer!

• Hva skal jeg gjøre kvelden før konkurransen?
• Timer før?
• Minutter før?
• Hva skal jeg tenke før start?

• Hva skal jeg si til meg selv hvis jeg blir nervøs?
• Hva skal jeg fokusere på 5 minutter før start? Første hopp, inngang, første øvelse?

Backup-plan: Hva går den ut på?

Ta kontrollen: 

Mestre dette innen mental trening:

• Visualisering
• Indre dialig
• Målsetting
• Spenningsregulering/avspenning

Baklengskjeding/backchaining

Jeg er lærer og har tatt i bruk baklengskjeding i undervisningen etter å ha lært å bruke det i hundetreningen. Alfabetet f.eks. blir mye lettere å lærer når man baklengskjeder. Da er det ekstra interessant at da jeg i dag googlet det engelske ordet "backchaining", så var det ikke hundetrenings-begrepet som kom opp først, men undervisningsbegrepet. Dette kom opp på Wikipedia:


Back-chaining is a technique used in teaching oral language skills, especially with polysyllabic or difficult words.^[1] The teacher pronounces the last syllable, the student repeats, and then the teacher continues, working backwards from the end of the word to the beginning.^[2]
(...)Back-chaining can also be applied to whole sentences (...)

Ikke ett ord om hundetrening i Wikipedia, så her har noen en jobb å gjøre! :-)

Rett etter Wikipedia  på google-søket, kommer Karen Pryors sider om backchaining, der hun forklarer hvordan Morten og Cecilie gjør det:

Back chaining is something they do to connect the basic behaviors for competition.

Av dette forstår du sikkert at jeg driver med baklengskjeding om dagen. Nå kobler jeg to og to momenter sammen der jeg synes at momentene er gode nok. Viser det seg at momentene likevel ikke er gode nok til å holde en kjede sammen, så tar jeg momentene fra hverandre igjen og jobber med dem hver for seg. Etterpå baklengskjeder jeg dem sammen igjen. 

Programmet mitt består av masse triks og momenter. Disse har jeg delt opp i 4-5 ulike kjeder som vi trener på hver for seg. En gang innimellom kjører vi gjennom alle kjedene etter hverandre, men som oftest blir det bare momenter og kjeder. Jeg har lurt litt på om vi skulle baklengskjede hele programmet, men etter å ha forhørt meg med noen "proffe" klikkertrenere, så blir det ikke det. Det blir for lang kjede.

Konkurranse-tanker

Studerer videoen fra konkurransen i mars, jeg. Selv om jeg egentlig burde gå og legge meg nå...

Jeg ser at det er bra momenter i dansen vår, og jeg ser at vi gjør mye bra. Dommerne så nok noe i oss som jeg ikke helt var klar over selv at vi hadde..

Nå har jeg plukka fra hverandre øvelsene og trent ett og ett moment en stund, og jeg ser at vi har forbedret en del. Blandt annet tror jeg vi har fått litt mer sprut i noen av fartsmomentene - gjennom og hopp, f.eks.

Noen enkle ting i utførelsen skal jeg rette på til VM:

1. Jeg har fått meg ny "outfit" - en lysere og mer elegant jakke og en paraply i mer rolig farge. Nå leter jeg etter halbånd til Cindy i samme farge (lilla). 
2. Jeg må holde paraplyen høyere opp. Jeg skal i det hele tatt være mer bevisst hvor paraplyen er i hver enkelt øvelse, spesielt start og avslutning.
3. Begynnelse og avslutning skal bli mere markert, inngang og utgang mer elegant.
4. Jeg skal løfte opp haka litt, rette meg opp og stole på hunden mer. 
5. Jeg skal få inn noen dansende trinn innimellom .. Eeeh, i hvert fall noen hoppesteg og et par snurrer samtidig med Cindy.
6. Litt avstand mellom meg og fører er nå lagt inn i koreografien, samt forlengelse; nå bruker vi hele sangen!

Belønningsplassering

I dag har jeg lært at belønningsplassering er uhyre viktig og kan forandre en øvelse på kun få repetisjoner! :-)
Trener inn rygge rundt en sammenslått paraply, og Cindy hadde en tendens til å vri baken ut fra fartsretningen etter klikket. Noen repetisjoner med gjennomtenkt belønningsplassering, retta problemet, så nå har vi en flytende fin øvelse! :-)

I samme farta skal det nevnes at jeg også har oppdaget hvor utrolig mye det har å si å få hunden i rett modus til rett øvelse! Jeg har trent tre-fire kvelder i påska på ei strand, og da trent fartsfylte øvelser med mye ball og lek som belønning - rygging, gjennom, fri ved fot, snurr rundt o.l. Da vi begynte å trene der i kveld, var Cindy rett i "hopp og sprett"-modus. Siden jeg ikke hadde langline med, skulle jeg ha henne til å gjøre mer rolige ting som å danse på to og rygge rundt. Men det gikk jo ikke med en "hopp og sprett"-hund! Hun konsentrerte seg ikke i sin iver, og hørte ikke etter hva jeg sa, så det ble hopp og sprett og tjo og hei, snurringer og rullinger i ett. Det ble jo ganske morsomt da, men jeg måtte jo bare avslutte for det ble litt mye tull. :-)

Koreografien klar

Da tror jeg koreografien er klar på dansen vår! :-) Foreløpig status etter kveldens trening er at den kan funke! :-) Noen forbedringer fra konkurransen er gjort + forlengelse. Kan bli bra hvis jeg får alt til å funke...