Lørdag 19. mai:
Jeg og matmor er i Østerrike. Vi deltar på noe som heter VM i
freestyle. Det er noe jeg og matmor har trent på i to måneder for å delta på.
Jeg har skjønt at det er noe viktig, så jeg har passet på å få matmor ut for å
trene hver kveld, og gjerne litt ellers også.
Vi har trent på å danse til en sang som heter Singing in the
rain. Matmor har hatt vanskelig for å stokke beina sine riktig, men nå synes
jeg vi er blitt veldig flinke, og har gledet meg til å vise fram alt vi har
trent på.
Vi måtte reise veldig lenge for å komme til Østerrike. Vi
hadde også litt problemer på veien. Vi skulle ta en ferge fra Oslo, sa matmor,
så vi startet i god tid på tirsdag ettermiddag. Men etter bare en times
kjøring, begynte det å riste så rart i bilen, og til slutt sa det «DUNK» og
«SKRAAAP», og da var matmor rask til å stoppe. Hun sa at hjulet hadde ramlet
av. Jaja, da kan vi bare hinke videre, tenkte jeg, for jeg har lært meg å hinke
på tre bein, så da kan vel bilen også kjøre på tre hjul…
Men matmor ville ikke høre på det øret, og ringte en mann
hun kaldte Falcken. Falcken kom og hjalp oss til verkstedet. De sa at vi ikke
kunne kjøre til Østerrike med bilen vår. Men vi kunne låne et hjul hos dem,
slik at vi kunne kjøre forsiktig hjem igjen. Matmor ble først veldig lei seg,
men etter en stund kom hun på at vi kunne satse på å kjøre den gamle bilen vår
til Østerrike.
Neste dag startet vi grytidlig og rakk akkurat ferga fra
Larvik til en by i Danmark som heter Hirtshals. I Hirtshals møtte vi Anja, som
er laglederen vår. Hun og Matmor byttet på å kjøre bilen videre.
Det var en veldig lang tur. Jeg sov det meste av tiden, men
fikk komme ut på små lufteturer på
forskjellige plasser med nye, spennende lukter. Da vi endelig kom fram til
hotellet vårt, var det tidlig morgen torsdag, på selveste 17. mai.
Vi hadde ikke tid til noe hviling på hotellet, men måtte
ganske snart dra av sted i bilen igjen, denne gang til en stor hall der vi
skulle trene til den store konkurransen. Det var en veldig fin og stor hall og
det var så godt å leke og trene på teppet der, og jeg gledet meg til den store
konkurransen skulle starte.
Konkurransen skulle ikke være før lørdag, så på fredag kunne
vi bare gjøre hva vi ville, matmor og jeg. Matmor ville helst bare sitte å se
på noe hun kaldte Heelwork, men jeg passet på at vi fikk trent litt innimellom
også. Vi gikk også på oppdagelsesturer i de forskjellige hallene på området, og
vi så masse søte, fine (men også noe rare) hunder. Matmor kjøpte et nytt halsbånd
til meg som jeg skulle få ha på meg på konkurransen neste dag. Det kilte i
magen min når jeg tenkte på det, og det tror jeg at det gjorde litt i magen til matmor også.
Men i min mage kilte det bare mer og mer utover kvelden.
Matmor lo og holdt seg for nesen, og sa det kom gass ut av meg. Jeg syntes ikke
det var noe moro, for nå begynte jeg å få vondt i magen. Matmor skjønte etter
hvert også at det ikke var noe moro, særlig da jeg måtte vekke henne for å gå
på do fire ganger i løpet av natta.
Så da lørdagen opprant, var jeg både slapp og sliten, og jeg
måtte på do hele tiden. Matmor ble ganske fortvilet, og det ble jeg også, for
det var jo i dag konkurransen skulle være, det var i dag vi skulle vise fram
dansen vår. Jeg prøvde så godt jeg kunne når matmor ville trene, men jeg følte
meg så syk og sliten og klarte nesten ikke spise godbitene hun ga meg.
Matmor snakket litt med Anja, og de ble enige om at jeg ikke
kunne være med i konkurransen. Det kom tårer fra øynene til matmor, så jeg
skjønte at hun var veldig lei seg, og det var jeg også. Vi hadde jo jobbet så
hardt, reist så langt og gledet oss så mye! Men jeg var sliten og følte meg
slett ikke bra i magen, og var litt lettet også over å få slippe å gå i ringen.
Resten av dagen i dag, har jeg flydd på do mange ganger, og
ellers bare lagt og sovet. Jeg føler meg litt bedre i kveld, kanskje, og håper
jeg er bedre i morgen, for da skal vi begynne den lange reisen hjem igjen.
Sussi og Vikki, de andre hundene fra Norge, var i ringen i
dag og viste dansene de hadde øvd inn sammen med eierne sine. Matmor sier de
var veldig flinke. Sussi viste fram blant annet fram hvor flink hun er til å
holde en rose mellom potene sine. Og Vikki gjorde stor lykke blant publikum da
hun ristet på hodet og ikke ville vaske golvet. Ingen av dem kom til finalen -
selv om jeg synes de burde det.
Torsdag 24. mai:
Vi kom hjem natt til tirsdag. Det var deilig å komme hjem
til den gode senga mi her hjemme, deilig å slippe bildur i ørene når jeg sov,
deilig å kunne løpe løs i hagen, deilig å treffe igjen de andre i familien
vår...Borte bra, men hjemme best, sier matmor.
Jeg og matmor har snakket litt om turen vår, og vi er enige
om at det var en vellykket tur, tross alt. Matmor sier hun har lært så mye - om
freestyle og heelwork, men også om GPS versus kart (kart er best på lange
distanser, GPS er greit å ha i byene, sier hun), om den tyske autobanen (ikke
så skummel likevel, sier hun - hva hun nå måtte mene med det...), om å beregne
god nok tid (f.eks i fall man skulle miste et hjul eller havne i kø)...
Jeg var fortsatt i litt dårlig form da vi kom hjem, men nå
et par dager etter, føler jeg meg såpass bra at jeg kunne be matmor ut på
trening og sykling i kveld. Både jeg og matmor synes det var herlig å komme
igang igjen. Vi har jo noen planer om konkurranser framover, skjønner dere, så
vi må holde treningen ved like...
No comments:
Post a Comment