Siden sist

Da har vi trent noen dager på å "hoppe rett opp i lufta" og begynner å få stimusluskontroll på det. I begynnelsen måtte jeg gire Cindy opp veldig og så hoppe opp selv med henden i været, men nå holder jeg at jeg vender hendene opp og sier "hopp opp". Hun synes det er kjempemoro!

Vi trener ellers videre på å tråkke på beina mine og holde seg der (hunden foran, føttene mine samla). Forståelsen begynner å komme, så nå har jeg såvidt begynt å røre føttene pittelitt før jeg klikker. Første steg nå blir at hun kan holde seg på føttene mine mens jeg går bakover sakte.

Når det gjelder dekken, så har vi tilbakegang. Hun ser ikke ut til å forstå det i alle situasjoner. Mer generalisering trengs!

Nye triks på gang

Akkurat nå holder vi på å trene på "hoppe rett opp i lufta" - det skal forhåpentligvis bli til hopping i tau og også hoppe rett opp i armene mine.

Så trener vi på touch på foten med foten, og holde den der... Det skal bli til trikset der hunden står mellom beina mine med føttene på mine føtter, og så går vi sammen bortover... På kommandoen "under" stiller hun seg mellom beina mine, så det er i orden. Det med fot på fot, har vist seg å være litt vanskeligere å forstå...

Vi trener også litt sporadisk på å løfte bakføttene opp på en høyde bak Cindy. Det skal forhåpentligvis til slutt bli at hun kan holde balansen på forbeina.

Det er så morsomt å lære inn triks med Cindy, at vi nesten helt glemmer vanlig lydighetstrening. Men det er en ypperlig inneaktivitet å trene inn triks, og det er så gruelig kaldt ute om dagene. Dette er det Cindy kan nå, ett år gammel:

* Snurre rundt til høyre
* og venstre
* Hoppe gjennom armene
* Danse på to og følge fører under dansen
* Sitte på to og vifte med føttene
* Bukke
* Gå sikk-sakk fremover mellom beina mine
* Stå og gå mellom beina mine
* Rygge rett bak
* Lukke opp døra og gå inn i buret
* og lukke att døra etter seg
* Gå i 8-tall mellom beina mine
* Fryse nesen i hånda mi, og i andres hånd

I tillegg kan hun jo en hel del av grunnferdighetene da, som sitt og dekk og sånn... :-)

Cindy går i 8-tall

Cindys nye triks

Vi prøvde på å lære inn å rygge i sikk-sakk, men dette var det vi kom ut med... Foreløpig!

Beagle-triks del 2

Jeg må bare dele denne med dere - fantastisk så mange triks hun har lært sin beagle. Henne henter jeg inspirasjon fra! :-)

Cindy går i buret...

...og lukker igjen etter seg! Det har vi klart nå! Hipp hurra - ett mål er nådd!
video er lagt ut på youtube:



Ellers jobber vi med å forlenge øvelser nå. Vi har det meste inne av øvelsene til klasse 1, men har ganske høy forsterkningsfrekvens ennå. Fri ved foten og fellesdekk i 2 minutter er øvelser som krever litt mer tålmodighet enn Cindy Matvrak har...

Fri ved foten: Kan gå 10 m før stopp, trener vendinger, er begynt med helomvendinger, og såvidt med springmarsj. Trener på å ikke gi belønning ved hvert stopp, men at belønningen kan komme etter stopp, i marsjen eller ved neste stopp, eller rett etter en vending.

Dekk fra holdt: Er nettopp begynt å kommandere fra siden, det gikk så fint atte!

Dekk i 2 min: Nei. Ikke 2 minutter. Vi er bare på toppen 10 sekunder ennå... Her går det ikke så fort fremover, og jeg er litt rådløs for tiden.

8-tall: Er begynt å trene inn 8-tall mellom føttene mine. Ikke for noe nytte, jeg kommer sikkert aldri til å bli med på freestyle, men bare for å lære noe nytt. Sier sikk-sakk. Brukte fingertarget i innlæringa, og hun tok det etter få reps.

Apportering: Det går fremover, og bedre og bedre. Har ikke noe rygging, ikke noe tull egentlig i det hele tatt. Hun kommer inn med apporten når jeg legger den fra meg og hun kan gå sammen med meg med den litt.

Bukk: Har så smått begynt å trene inn bukke. Ingen nytte, annet enn prosessen i seg selv.

Bakpartskontroll: Har begynt å trene på å ta skritt mot venstre (for hunden) med bakføttene mens fremføttene er på kloss. Hun kan jo mot høyre ganske godt.

Snurre rundt: Har stimuluskontroll på snurr rundt. Hjelper gjerne til med handbevegelse også da, men det er greit for det er ingen lydighetsøvesle.

Fryse nese i hånda: Vi er begynt på å fryse nese i andres hender også. Det er litt moro. tenkte å prøve på å få henne til å skille mellom barna ved å si navn og så toucher hun hånda til den jeg sier...

Sosialt: Hun er ganske vill når hun ser andre hunder, det være seg på veien eller når vi kommer på hundetrening. Jeg gjør ikke noe av det, bare rygger og klikker når hun ser på meg. Til sist skjønner hun at hun ikke får hilse på de andre, men at det lønner seg å holde kontakt med meg heller. Lurer på hvor ang tid det er til dette går over...

Stimuluskontroll

Allerede nå vil jeg si at vi har stimuluskontroll på å gå inn i buret. Så nå har vi begynt å trene på å lukke døra etter seg når hun er inni buret. Vi har kommet litt skjevt ut, og dermed i ferd med å trene inn å lukke igjen buret når hun er utenfor. Det foregår ganske elegant. Vi får sette kommando på det også, så har vi et utvalg å velge mellom.

Ellers har vi begynt å trene ruta. Etter Heidi-metoden, som er den metoden jeg har brukt på både Cera og Tika. Det er ikke helt 100% klikkersk, men det får så være. Jeg legger en godt synlig leke i bakkant av ruta og lar Cindy spurte fram på kommando "ruta". Og så leker vi masse bak og i ruta. 1-2 ganger med leke, og minst en gang uten leke. Skal prøve å trene dette hver dag, så blir det sikkert bra.

Apportering: I dag kasta jeg apportbukken tre ganger og hun kom inn med den, og fikk masse lek med bamse. Jeg ser at hun har et ganske slapt grep, det er det eneste. Men, men...

Og så trener vi sitt, dekk og stå og bli værende i de posisjonene, mens jeg hopper og spretter og leker og kanskje er i skjul litt. Det går veldig bra. Her har vi veldig god framgang.

Mange tips til nye triks!

Jeg fant denne videoen på youtube. Det er ikke ikke helt uvanlig å lære beagler triks, har jeg etterhvert skjønt. De er jo ganske gale etter mat da, så med klikkertrening kan man komme langt. Denne hadde et imponerende utvalg av triks å vise fram:



Denne er også artig, særlig det med at hunden lærer å gå på forbeina. Det hadde vært kult det! Cindy, hva sier du til det? :-)

Gjennombrudd!

Gjennombruddene kommer tett nå om dagen! :-) Cindy har lært seg å åpne burdøra og gå inn i buret på kommando. Dvs kommandoen kan hun ikke helt ennå, hun er veldig ivrig og vil helst starte før jeg har lukka døra til og med! Nå skal vi øve på å lukke døra etterpå. Se filmen:

Kurs med Heidi Billkvam

Jeg var observatør på kurs med Heidi Billkvam i helga. Det var veldig lærerikt! Heidi trener ikke akkurat klikkersk, men mye er basert på det samme prinsippet. Heidi er utrolig engasert i det hun driver med, gir alt og hele seg.

"Lett som en plett" hørte vi henne si ganske mange ganger i løpet av helga. Dvs at hun mener at det å trene lydighet ikke er så vanskelig som vi mange ganger vil ha det til. Hun er absolutt ikke opptatt av detaljer, men mener at ting kjører seg til etterhvert. Der har jeg nok noe å lære...

Heidi "snek seg" til å se på at jeg trente Cindy litt bortenfor (Cindy har nemlig løpetid - sin første). Det var morro å høre på all rosen hun ga oss. Hun mente vi absolutt var på rikitg vei, og at Cindy hadde helt rett attityde. "Benytt deg av mine belønningssystemer", sa hun. Og det skal vi gjøre.

Klikkerhunder har nemlig problemer med å holde seg i ro. Vi må lære dem at belønningen likeså godt kan komme i roen. Altså, etter en holdt; bra-vent-bra-vent-full fest! Og full fest, det er artig både for hund og eier! :-)

Heidi mener også at hunden alltid skal belønnes på trening. Med først med fører, deretter med lek. Klikk og godbit er også bra, feks innimellom øvelsen (fvf). Ikke som avslutning, men mens du går videre. Ikke stopp og vent på hunden, fortsett videremens den spiser (evt gå sakte). På konkurranser kan man si bra og belønne med seg selv, men lek og godbit uteblir selvfølgelig. Det er uproblematisk så lenge det bare er på konkurranse, sier Heidi.

Heidi hadde noen punkter for suksess i lydighet: Vær bevisst hva du gjør på trening og gjør nøyaktig det samme på konkurranse. Tenk positivt, finn noe positivt i alt som du ikke kan dtyre over (ytre påvirkninger). Tenk på belønningene!

Heidi hadde dessuten en leksjon i vendinger med oss. Disse må vi bare pugge på!



Jeg fikk trening i å tenke positivt i praksis, jeg:



Jeg har dermed lært:
-hva vannplaning er
-hvor lett man kan få vannplaning
-at det var fint at jeg ikke hadde større fart
-at man ikke skal bremse det minste i en sving på vår asfalt
-at jeg har utrolig flaks som ikke skada bilen
-jeg fortjente en lærepenge
-hvordan det føles å miste veigrepet og skli ut i veikanten
-at man ikke bør glemme å feste hundeburet
-at Cindy tåler en smell og har utrolig sterk psyke
-at det er mange hjelpsomme karer i Tønsberg
-at det koster 1500 kr å få bilen opp vha Viking
-at Carawellen er en god bil
-at man bør ha med slepetau i bilen
-at hvis man skal kjøre utfor så er det greit å gjøre det rett etter lønningsdag slik at man kan betale de utgiftene som følger med med en gang og få det ute av verden!

Så fint at jeg lærte så mye, det var flaks det! :-)

Valpeshow på Notodden

Vi var på valpeshow på Notodden på lørdag. Vi fikk BIR og 3BIG; to fine glass, to sløyfer og en sekk for. Det var ikke så hard konkurranse da - Cindy var den eneste beaglen...

Dommer Steinar Balken. Kritikken var slik: Feminint hode med korrekt plasserte ører. Noe lyse øyne. God hals rygg overlinje noe fattig forbryst. Bra brystdybde, tilstrekkelig vink for og bak bev bra fra alle kanter. Trivelig temperament.

Gjennombrudd!

Jippi! I dag har vi hatt et stort gjennombrudd. Etter to måneders trening, så har Cindy nå forstått at hun skal fryse nesen på touch. Det tok altså to måneder fra vi var på kurs og så Thomas sin hund fryse nesen for å markere riktig port-it lapp.
Første skritt er å lære å fryse fast nesen i hånda. Vi har trent med klikker og prøvd å avvente klikket et brøkdels sekund. I tillegg har vi trent med å ha en godbit i høyre hånd, som jeg lukker opp når hun toucher, men siden touchet har vært så lynraskt, så har det vært vanskelig å forstå hva jeg ville.

I dag klarte vi endelig å forstå hverandre. Jeg la vekk klikkeren og bare konsentrerte meg om å lukke opp hånda når hun touchet, og lukket den hvis jeg ikke hadde rukket å si bra før hun slapp touchen. Det har jeg prøvd før, men da har hun prøvd å gjøre alt fra å bite i hånden til en rekke kunster på gulvet. Også denne gang ble det litt biting i hånda, men så plutselig gikk det et lys opp for henne, og da var det gjort. I løpet av et tre-fire økter i kveld, kunne jeg øke til opptil 4 sekunder. Det var også greit å forstå da jeg tok et lokk i hånda. Neste skritt blir å ha en post-it-lapp i hånda.

Jeg har filmet seansen.

Kontroll på galskapen

Nei, nå må jeg begynne å få "kontroll på galskapen"! Jeg må:

-få system på treninga slik at vi ikke glemmer av å trene på momenter ei uke eller to

-få stimuluskontroll på de innlærte momentene slik at vi kan komme oss videre til å sette sammen øvelser

- øke tiden mellom belønningene sakte. Cindy skal kunne oppleve at feks holdten ikke belønnes hver gang, uten å bli frustrert og avbryte med å gjøre et annet moment. Dette henger jo litt sammen med stimuluskontroll da. Når et moment er gjort under kommando, skal ikke hunden selv avbryte eller skifte moment.

-Se framover mot klasse 1 og 2 - øvelsene.

Apportering:
Cindy har fått en overtro! Hun er overbevist om at hun skal rygge med en gang hun griper apportbukken. Og da mener jeg altså med en gang - i samme sekund med andre ord. Og når det er i samme sekund, så er det ikke så lett for meg å klikke før hun løfter rompa og rygger... Vi sitter med andre ord litt fast nå, og jeg må ha en liten tenkepause. Kanskje be noen erfarne klikkere om råd...

Utgangsstilling:
Trente utgangsstilling i dag og Cindy var urolig og uryddig i inngangen. dette var ikke bra. Jeg hentet klossen vår og trente bakpartskontroll fra skretch og til hun beveger seg inntil meg mens jeg står i ro. Da fikk vi inngangen fine igjen! Bakpartskontrolltrening må vi altså ha parallelt med innsitt-treninga.

Apportering fortsetter

Jeg må passe meg for at ikke Cindy får en overtro ndg å dra i apporten. Dvs at hun tror at hun skal dra sånn at føttene beveger seg bakover. Jeg tror det er det som er i ferd med å skje. Jeg begynte å trene på griping når hun sitter, og det virket vanskelig for henne å holde ordentlig fast. Hun får jo ikke til å dra apporten bakover. Jeg må dermed trene på grep ved sittende, men senke kriteriene ved grepet for å bygge opp et godt grep under sittende.
Jeg må holde fast i apporten fremdeles.

Før jeg begynte å trene med sittingen, hadde jeg senket apportbukken gradvis nærmere bakken, og fått henne til å løfte den opp noen ganger. Mens jeg holdt fast vel og merke. Dette gikk bra, men det var ikke noe viktig punkt. Jeg skal konsentrere meg om å få henne til å sitte og holde fast nå. Øker antall sekunder gradvis til hun kan holde fast noen sekunder, mens jeg holder.

Når hun er sikker på dette, kan jeg gradvis begynne å løsne mitt eget grep litt.

Ellers så driver vi med litt lek og lufting og kontakttrening på nye steder. Cindy er med i bilen og får komme ut litt etter handleturen. I dag satt hun også bundet utenfor butikken noen minutter, og hun bare venta tålmodig. Veldig flink! Hun er en selvsikker og uavhengig hund, det hjelper i sånne situasjoner.

Balansekunster

Apport dag 2

Det eneste som har gitt klikk og godbit i dag, har vært å gripe apportbukken. Vi har trent i korte, men hyppige økter. 5 repetisjoner hver økt, prøver da å holde 100% og har vel så godt som alle økter på 100%. Greit med 5 reps, for da begynner man med litt lavere kriterie enn det man avslutta forrige økt med, og fortsetter med samme kriterie og forhåpentligvis kan man avslutte med å ha kommet ett steg videre i treningen.

Jeg kommer nok til å benytte meg av dette ved flere nyinnlæringer, feks. luktdiskriminering på postit-lapp, som jeg har låst meg fast på, og som er lagt på is mens jeg trener apport.

Jeg holder apportbukken i venstre hånd, holder i kulen med godbit inni neven. Bevegr apportbukken fra hånden med jevn, sakte fart, slik at hun må jobbe litt for å ta den. (TIPS! Helt i begynnelsen sitter jeg på kontorstolen og svinger meg forsiktig fra hunden - bare husk å endre retning etter en rep så dere ikke blir svimmel!) Klikker med en svak klikker i andre hånda. Det vanskelige er å klikke mens hun drar imot og ikke når hun slipper, men noe rett har jeg nok gjort for vi har fremgang i løpet av dagen. Når jeg har klikket, åpner jeg venstre hånd og presenterer gobiten i stedet for apportbukken. Jeg har ikke praktisert å gjemme apportbukken bak ryggen.

Fra nå kommer jeg til å følge rådene til Fanny Gott på hennes side www.klickerklok.se. Jeg er kommet til der det står "Gripa og hålla" og kommer til å ha følgende fremgangsmåte i kveld/morgen:

1. NÅ: Cindy tar nå apporten når den beveges fra henne, og holder imot når jeg drar den fra henne.
2. Hun må heretter lære seg å gripe når apporten (og jeg) står stille, for ikke å bli avhengig av bevegelse.
3. Cindy får mer ansvar for å skape motstand i apporten. Jeg kan bevege apporten mindre og mindre til jeg til slutt står stille når jeg presenterer den. Da skal hunden gripe og selv skape litt motstand i apporten.
4. Gjerne belønne når hun legger vekten bakover.
5. Ikke slipp apporten ennå! Hold fast i kulene.

Så sier Fanny:

Här kan du också börja skapa lite utmaningar för hunden om träningen går bra. Du kan vara stilla med händerna, för att helt plötsligt dra till försiktigt så att hunden tappar fotfästet med framtassarna. Klicka om hunden hänger kvar. Gör det gradvis svårare.

6. Lære henne å sitte med apportbukken. Kjenne motstand i apporten.
7. Øke tiden (sakte!) hun kan holde mens jeg holder i apporten.
8. Når jeg er kommet så langt skal jeg ta en oppsummering og se fremover igjen.

Apportering påbegynt!

Vi har begynt å trene apportering. Har tenkt lenge på det, og utsatt det i fare for å gjøre noe feil. Synes det er ganske "risikofullt" å lære inn apportering med godbit, men etter å ha lest Morten Egtvedts siste innlegg i bloggen sin om apportering, så bestemte jeg at det ble med godbit og klikker.

Jeg ønsket å starte rett på apportbukken, og jeg ønsket å få et fast grep med en gang, ikke titte og lukte og sånn først. Vi har lekt så mye drakamp at det burde gå. Og det gjorde det også. Helt til Cindy puffet til apportbukken på 3. repetisjon så den datt i gulvet med et smell. Hun skvatt til og etter det fikk vi ikke det til mer. Tok en lang pause og tok en økt ute etterpå (dvs nytt sted etter lang pause).

Den økta ble bedre, men ikke som før uhellet. Men jeg er usikker på om jeg klikker riktig og forsterker rett adferd. Da hun virkelig dro som i begynneløsen, var det greit, men i 2. økt var hun mer usikker og da er det ikke så lett å klikke rett.

Husk dessuten å klikke med en mildere klikker, slik at hunden slipper den sterke klikkelyden i øret. Sikkert ubehagelig!

Vi har trent en del fvf og bakdelskontroll på kloss de siste to dagene. Med godbit. Med lek under genseren eller rett etterpå, blir hun for oppjaget. Det gjelder å finne rett arousal, det har jeg lært på kurs!

Satser også på bli, doggie-zen av både sitt, dekk og stå. Det har jeg trent alt for lite av. Og innimellom forsøker jeg å forlenge øyeblikket hun toucher håndflata mi, i håp om å få til å fryse nesen der. Det virker som et håpløst prosjekt...

Trent på hjemmebane

Trent utgangsstilling og etter en pause stå under baklengsmarsj. Prøver å få stimuluskontroll. Gjentar øvelsene mange ganger, for så å ta en lekepause, og gjenta igjen.
Det som er med utgangsstillingen er at hun sitter noen ganger lenger fram enn andre ganger. Jeg må huske å belønne bakover når hun får leke. Ellers belønner jeg de virkelig gode sittene, ekstra godt.
På ståen kan hun være treg i ståen, men som oftest går de raskt. Ball som belønning, Stemme, ikke klikker.

Avansert klikkerkurs

Vi var på klikkerkurs med Thomas denne helga også. Denne gang var kurset på Lysaker. Jeg har lært:

1. At vi bør trene doggie-zen og at vi ikke har forstått det riktig så det er like godt at vi ikke har trent så mye på det fra før. Men nå bør vi trene på det innimellom. Thomas menere at sitt er det beste å begynne å trene doggie-zen i, så da hører vi på han og gjør det! Trener på stå og dekken også, men bare med et par klikk og ikke så vanskelig som jeg gjør med sitten.

2. Vi har lært hvordan vi skal trene med bur. Medn etter å ha tenkt meg litt om er ikke dette noe jeg kommer til å satse noe særlig på. Det passer ikke inn i vår hverdag, på en måte. Men deler av det er passende, feks å øve på at hunden skal synes at buret er et fint sted og være og at den gjerne skal gå inn dit selv, gjerne på kommandoen "buret".

3. At leking er en fin ting. Få hunden i rett intensitet før jeg starter treningen. Lek på nye plasser, med en gang hunden kommer ut av bilen. Hunden skal lære å ta kontakt med deg etter å ha hoppet ut av bilen, og deretter bestemmer du når den skal få gå og lukte.

4. Ha gjerne to kommandoer for fri: "Fri" betyr "gå og gjør hva du vil". "Okey" betyr "beveg deg og ta kontakt med meg".

5. Man kan gjerne øve samme øvelse 12-18 ganger på rad - man rekker nemlig det på ett minutt!

6. Vi har lært fremgangsmåten til luktdiskriminnering med post-it-lapper, og har begynt å trene på det. Men det er ikke så lett å få bikkja til å forstå at hun skal fryse fast nesen på targeten (håndflata). Så vi kommer liksom ikke lenger. En og annen gang blir frysingen lenger, forhåpentligvis blir det oftere og oftere. Men da jeg prøvde med post-it-lapper i hånda, ble det bare slikking og tull...

7. Tren innkalling gjerne 4-5 ganger om dagen. La en holde hunden og spring litt, stopp opp og rop, spring når hunden er i farta. Lek! Hjelperen slipper hunden først når hunden drar til og virkelig viser at hun vil avgårde. Dette bør vi øve mer på!

8. Det kan hende det er lurt å kreve at hunden går ved siden eller bak deg på tur, ikke foran. Når den er foran så har man ikke sånn kontroll når det kommmer andre hunder imot. Cindy kan jo bli noe vill da...


Forresten så har Cindy begynt å halte på den høyre bakfoten sin igjen i dag. Uten at vi kan skjønne at hun har gjort seg noe. Hun er som tidligere halt kun når hun har lagt i ro litt.

Kurs på Ås

Vi har vært på kurs med Thomas Stokke i helga. Der plukka vi opp mange gode tips, og har blitt enda er tent på klikkertrening! Vi har lært bla.:

1. Belønn nær der du ønsker å ha hunden. F.eks. nær venstre fot hvis du trener kontakt, rett over musematta hvis du trener target.

2. Lek med hunden for å få den i rett intensitet på treningsplassen. Lek, kamp og jakt, er en uvurderlig belønning.

2. Vit hvilken nøyaktige posisjon du ønsker å ha hunden ved fvf og belønn kun når den går slik. Dette for å unngå at man får en hund som virrer i forhold til deg når du går (langt bak, langt foran).

3. Fvf: Belønn på utsiden av hunden med venster hånd for å unngå at hundens bakpart vender seg ut.

4. Doggie-zen er nyttig å øve på tidlig! Hold godbit i hånden foran sittende hund, lukk hånden med en gang den prøver å ta den, når hunden sitter fint, kan du ta en godbit med den andre hånda og gi til hunden. Samme gjelder for stå/dekk.

5. Bakpartskontroll er ikke bare rygging! Øve på å bevege bakparten mens forbeina står i ro vha en kloss. Kan utvikles til svenskeinnsitt etterhvert.

6. Bakpartskontroll er også å kunne bevege seg sidelengs. Ha hunden foran deg og beveg deg mot venstre. Hvis hunden beveger bakføttene litt i samme retningen, så klikk. Øk kriteriene etterhvert som hunden forstår. Dette for å få elegante forflytninger til siden under fvf.

7. Det kan være lurt å belønne ved musematta istedet for å la hunden springe tilbake til deg for å få belønningen. Mente Thomas da. Jeg er ikke så sikker selv, men skal nok finne ut av det etterhvert.

8. La ikke hunden hoppe ut av buret før den sitter og "ber" om det, etabler kontakt med en gang med dra-leke, før hunden får fri-kommando og kan lukte litt.

9. La ikke hunden få lov til å lukte på treningsplassen, led hodet opp ved å ta i halsbåndet.

10. Hvis hunden drar sidelengs når man går tur og det ikke nytter og stoppe for da lukter jo bare hunden videre, så led hånden din ned til halsbåndet og før hunden litt tilbake. Hold hodet opp litt til "det har kostet å gjøre feil".

11. "Hva koster det å gjøre feil?" er nyttig å spørre seg om hvis en møter på problemer av noe slag.

12. Det er nyttig å trene kontakt i ulike miljøer og på ulike plasser!

13. Jeg har dessuten lært en ny måte å snu fra fokus i baklengsgang til fvf. Jeg snur selv 180 grader rundt og fortsetter i marsjretningen med hunden ved siden, Thomas tar et skritt til høyre før han går mot marsjretningen og fortsetter med hunden ved siden.
Jeg har jobbet så mye med "min" metode å snu på og Cindy er så vant med den, at det er godt mulig jeg fortsetter med det. Det eneste jeg tenker på, er om man lager en avstand mellom seg og hunden når man snur på "min" måte. Jeg skal være oppmerksom på det, og heller være forberedt på å endre metode hvis jeg vurderer det slik.
Når vi går baklengsmarsj går Cindy mot min høyre side, mens Pavlov til Thomas gikk mot hans venstre side, som er den siden han jo skal følge når han snur.
Men jeg har brukt "min" metode på tre andre hunder (Tika, Cera og Inka) og har hatt bra resultat... Vel, vi får se hva fremtiden viser... Ikke noe problem å trene inn en ny metode iallefall.

Øs-pøs-regn

Det øser ned, men en gylden anledning til å trene i slikt vær da. For skal man være med på konkurranser, så må man regne med å få slikt vær også... Trent med nylagede leverbiter - kontakt, fot - og dekk på stein, tre og gress. Prøvde sitt i utg. stilling i søla, men det var ikke så populært.

Dekk: Forskjellig underlag, kommando før klikk/bra og lek med hanske. Hun dekker fra stå på helt riktig måte - beina planta i bakken og detter ned med hele kroppen samtidig i bakken. Dette har hun gjort helt fra starten av, så det har jeg ikke trengt å trene spesielt på.

Inne har vi trent litt på en sirkuskunst som hun har tilbydd selv og nå har ganske god balanse på uten noe spesiell trening: å danse. Jeg er redd det kan overbelaste foten som virker så fin nå, så jeg har ikke trent på det før, bare klikket/braet når hun har gjort det selv. Nå trente jeg et par ganger på det, men det er nok ikke nødvendig, for da må jeg innføre target som hjelpemiddel for å få fram adferden.

Å bli kan bli vanskelig

Cindy er nå flink til å holde kontakten, dekke raskt, sitte raskt opp, stå og dekke under baklengs marsj, utgangsstilling, fot (med noen forenklede vendinger mot høyre), springe til musematta, følge pekefinger-target... Og kanskje noe til som jeg kke husker i farten (fri-shaping feks. det begynner vi å få dreisen på nå). Men altså, alt dette innebærer bevegelse og fart. Bli-øvelser har vi helt lagt på hylla. Lurer på hvor lurt det er?

Cindy er jo en rolig hund, en hund som man må jobbe med for at hun skal få et såpass stressnivå at hun gjør ting raskt. Det er det jeg har trent på. Jeg har ikke lagt på kommandoer på de forskjellige momentene. Tenker jeg har ventet så lenge med det nå, at jeg kan vente en ukes tid til, for å få råd på canis-kurset jeg skal på neste helg. Mulig jeg liksågodt skal vente med bli-øvelser også til da. Jeg prøvde nemlig litt i dag, og hun bare spratt opp fra dekken med en gang eller hun lå urolig med beina. Hun skal jo ikke bevege føttene i det hele tatt når momentet er ferdig, så det kan jo bli litt av en jobb...

Utgangsstilling fungerer!

Vi har fått utgangsstillingen til å fungere! Jippi!

Det skjedde på et par dager; for hver økt var det god forbedring og nå vil jeg si hun skjønner at hun må sitte rett i forhold til meg og tett inntil og med full kontakt. Ikke så få krav egentlig, og ikke rart at det trengte litt tid for å fordøyes.

Jeg brukte venstre pekefingeren som target i innlæringa, og har minska det til bare å peke ned på siden nå. Så kan jeg gå ett skritt fram og hun finner plassen sin. Hvis jeg står intil en vegg, så kan jeg rygge et skritt også.

Vi har også trent fot ved veien, ikke fra utgangsstilling, men fra baklangsmarsj. Biler farer forbi, men hun har full kontakt! Veldig stolt matmor!

Jeg går fremdeles bare og ser ned på Cindy når vi trener fot, men kan titte opp en gang innimellom bare for å trene litt på det også. Målet er jo å kunne løfte hodet og gå naturlig, og vite at hunden følger meg med full kontakt.

Jeg har drevet med litt dressurridning tidligere. Når man rir, skal man alltid se i den retningen man skal svinge. Dette tenker jeg å overføre til hundetreningen: når vi går fot, så skal jeg vri hodet i den retningen vi skal svinge like før jeg svinger (dette gjelder selvsagt ikke ved helomvending! :-) Det kunne imidlertid sett veldig morsomt ut for publikum...)På denne måten blir hunden forberedt på svingen, og det må da være en fordel, tenker jeg. Jeg får trene på det når jeg har lært å gå med løftet hode.

Ellers praktiserer jeg at når hunden skal følge, starter jeg med venstre fot (nærmest hunden), og når hunden skal bli, så starter jeg med høyre fot.

En runde til

(Trond Brænne)

Jeg tror jeg legger meg litt nå
et varmt og deilig sted.
Jeg tar en runde rundt meg selv
og slenger meg rett ned.

Forresten, kanskje det er best
å ta en runde til.
Så finner jeg en stilling jeg
kan bruke hvis jeg vil

Men før det går jeg motsatt vei.
Så kaver jeg opp gulvteppet
så jeg kan legge meg.

Raske snus og stolpetiss

(Trond Brænne)

Først snuser vi litt for og bak
halen høyt og ryggen rak.
Så går vi sakte i en ring
og snuser mer på andre ting.

Så tisser vi så høyt vi kan
på stolpe, gjerde eller gran.
Så snuser vi på det vi vil
og gjør det hele en gang til.

Så avgjør vi hvem som er størst
og hvem som eide stolpen først.
Så går vi hale, snute, kom
tilbake, stopp og utenom.

Så følger stolpetiss igjen
og snusing på en mulig venn.
Og så kan begge to ta fatt
på jakten etter katt.

Lineføring langs veien

Ja, det er grei trening. Forstyrrende biler og fugler blir oversett totalt. Full kontakt. begynte med et par helomvendinger for å få hjelp av autovernet til en tettere lineføring. Frosne leverbiter. Dette var i går kveld.

I kveld har vi trent "klikk for alt" og deretter utgangsstilling (hun begynner å skjønne det at hun ikke får noe før hun sitter rett), et par sitter og til slutt frishaping med ei banaeske. Hadde som mål å få henne til å gå oppi den, men vi stoppet da hun målbevisst sparket borti den. Vi kan jo fortsette derfra i morgen.

Innkalling

Trente innkalling for første gang med medhjelper som holdt Cindy i halsbåndet. Jeg hadde giret henne opp først og så sprang jeg og ropte på henne før han slapp henne. Full gallopp! Gårdsplassen, fint vær, kveld, knuteleke.

Har også trent fot, men det gikk egentlig ikke så bra i dag. Hun gikk for langt fra meg, og enda verre ble det da jeg brukte leke som belønning.

Har trent hurtig-dekk med leke som belønning og det var bra!

Fri-shaping:
Målet var å få hunden til gå bort og legge seg i stolen. Etter 7 min sto hun bevisst med bforbein i stolen. Da stoppa utviklinga. Prøvde etterhvert med pause, med pekefinger-target, men ennå var hun bare med forbeina i stolen. Til slutt løfta jeg henne opp og roste. Så gikk jeg og satte meg, og signaliserte at vi var ferdige og plutselig så hoppa hun opp i stolen. BRA, og godbit! Episoden gjentok seg et par ganger før hun falt til ro i stolen.

Oversikt over belønninger som lønner seg:
Innkalling - leke!
Fot - godbit (helst myk) fra venstre hånd, vær bevisst på å gi den slik at bakparten ikke går ut.
Hurtig dekk-leke bakover.
Hurtig stå- leke bakover.
Avstandsdirigering dekk-sitt- Myk godbit (ellers setter hun den i halsen)

Fot, sitt og dekk, stå

Trent på gårdplassen i kveld. Klikker, men stemme på ståen, forkuler. Pent vær.
Kontakt, fri ved foten 1-4 m, begynte også med høyrevendinger.
Lekepause innimellom. Sitt og dekk-avstandsdirigering med kommandoer etterhvert. Jackpot når hun hopper opp i sitt. Liggen er grei, hun "detter" ned med en gang. Men er det greit at hun legger den ene forfoten under seg? Muligens ikke på konkurranse, men jeg klikket fordi det så så behagelig ut å ligge sånn. tror ikke jeg må gjøre det mer...
Lekepause. Deretter stå-trening foran og under marsj bakover.
Cindy halter forresten ikke mer nå, det har blitt borte i løpet av de siste 4-5 dagene.

På tur langs Lanna (2)

På tur langs Lanna (1)

Fri-shaping

I dag fri-shapet vi litt igjen. Lekekassen ble snudd på hodet og plassert i stua. Målet var å enten skyve den eller klatre på den eller noe sånt, vi fikk se hva som skjedde. Jeg ga meg da hun ga kassen et lite puff med føttene. Ingen nytte, men fin trening.

Sist lest om beaglen:

Stubbornness. Beagles are not Golden Retrievers. They are independent thinkers who don't particularly care about pleasing you. Most Beagles are very stubborn and can be manipulative. You must show them, through absolute consistency, that you mean what you say.

Dette leste jeg her.. Med en hund som er sta og manipulende, må jo klikkertrening være tingen. Da tror den jo at den manipulerer eieren sin, og så er det egentlig omvendt! Tihi!

Fant også denne linken med videoer av lydighetstrening av beagler:
Treningstips av beagle

I Danmark har de visst satset mye på beaglen og lydighet med den. Her er noen danske linker:
Dansk lydighetschampion

Danmarks beagleklubb med dressursider¨

Trening av beaglen(Må leses selektivt)

Når innkalling ikke fungerer

Utpå morgenen våkner huset til liv. Tre unger, to voksne og en hund. Vi voksne titter ut. Regn i dag også. Sukk.

Klokka er sju. Om en halv time må vi sitte i bilen alle sammen, klare til å kjøre til barnehage, skole og jobb. Hunden også. Hun skal være med far på jobb. Så slipper hun å være hjemme alene hele dagen. Man må ta godt vare på hunden sin.

Stelle seg, lage mat, spise, pakke sekker. Så er alle klare til å dra. Klokka er 7.35. Fem minutter forsinket, men det går greit.

Det er bare en ting som mangler - bikkja. Vu har inngjerdet hage, så hun går løs. Vi roper, hun står bare å ser dumt på oss. Vi tar fram båndet. Hun pleier å komme fort da, for hun tror vi skal gå tur. Men ikke denne gang. Hun bare skvetter unna oss. Vi lokker med leke og godbiter, men ingenting hjelper. Hun finner selv e leke og springer tulling rundt i hagen heller.

Klokka tikker og går. Vi begynner å bli ganske frustrerte. Til slutt setter vi oss alle i bilen og kjører ut av porten. Lukker porten og kjører nedover innkjørselen. Så løper jeg tilbake og venter å se bikkja bedende ved porten "Kan jeg få være med? Jeg skal oppføre meg. Unnskyld."

Hehe. Den gang ei. Dette er ikke hvem som helst av en hund, det er meget selvstendig og sta beagle! Neimen om hun vil gi seg! Ny runde med lokking og luring og roping, mer desperat denne gang. "Tålmodighet er en dyd", tenker jeg og puster ut -og inn. Ut og inn. "Hva ville Morten Egtvedt ha gjort nå? Hva ville han sagt hvis han hadde sett meg nå?"

Jeg gjør sikkert mye feil, men jeg blir iallefall ikke sint. Her er det positive metoder som gjelder! På en eller annen måte får jeg til slutt hunden i bånd og gir henne en tørr forkule som belønning, før jeg leier henne til bilen. Endelig kan vi kjøre. Klokka er 7.47. Sjefen forstår det sikkert. "Beklager, men bikkja ville ikke dra før."

Positive metoder! Det er jammen ikke lett å holde hodet kaldt i sånne situasjoner. Neste gang hun er ute før vi skal på jobb, så blir det med langline på. Så kan jeg fange henne inn iallefall.

Tanker om hvorfor Cindy ikke kommer:
Forsterkningen er ikke god nok. Det er mye mer moro å springe rundt i hagen, enn å komme å få en godbit for så å måtte gå rett inn i bilen. Hvis jeg hadde vært hund, så hadde jeg gjort det samme: Det er moro å leke sisten. Å leke sisten er også en forsterkning, men den har ikke jeg kontroll over når hun ikke er i langline.

Hva skal til for at hun skal synes det er kjempetopp å komme i bilen? Grisøre er det beste hun vet...

Konklusjon: langline for å hindre henne i å springe vekk + grisøre når hun kommer i bilen.

I gamle dager ville jeg hatt langline på og fanget bikkja og lest paragrafer til den (Hallgrens metode). Det er jo ikke akkurat så veldig slemt, men jeg har nå engang bestemt meg for å unngå det så lenge som mulig med Cindy. Det er et eksperiment: Går det an å få en sta og selvstendig beagle til å bli lydig med klikkertrening (positiv forsterkning og negativ straff).

Køste og Egtvedt sier at "selv en erklært klikkertrener vil noen ganger bruke positiv straff og negativ forsterkning". (Lydighetstrening i teori og praksis s. 199). Men det er mer for å stoppe hunden i gå på bordet eller dra i gardinene. Dette med at bikkja stikker av når hun skjønner at vi skal dra vekk, er et mer komplekst problem, som jeg ser det. Jeg skal forøke på positivt vis først.

Dagens trening

Trent ute på gårdplassen. Fvf (må ikke gå for fort fram når jeg tar opp denne!)-lekepause- dekk foran og under baklengs marsj - lekepause - stå foran og under baklangs marsj - lekepause - klikk for noen fine frivillige innkallinger - lekepause - noen klikk for sitt foran (vanskelig å få fram, burde begynt inne for så å ta øvelsen ut etterhvert). System i treninga var stikkordet i dag!

Sporkurs, fvt og dekk under marsj

Cindy har vært på blodsporkurs. Gikk sånn "tålig bra" er rapporten. Så da så.

Ellers har vi trent fvf i hagen, utvikla fra kontakt og til 4 meter eller så. Jeg må passe meg for å gå for langt, hadde et par dårlige. Dessuten kan det lønne seg å ha båndet dregende etter, slik at jeg kan stanse henne når hun "sklir ut" og begynner å lukte el.

Trente etterpå dekk under baklengs marsj, utvikla fra dekk foran meg. Forkuler, klikker, fuktig vær. Passer på å få dekken både på singelen, brosteinen og plenen for at hun skal bli vant til forskjellig underlag.

Hundens lov

(Trond Brænne)

Paragaaaaf en!

Vær alltid trofast, grei og snill.
Gjør alltid det din herre vil.
Vær lydig, trofast, flink og god

så kommer paragraf to:

når han endelig går
er det klart at du får:
sove i sengene
dra ned gardinene
gnage på skoene
tygge på møblene
velte ned blomstene
bjeffe på postbudet.

Men når han kommer igjen
da gjelder paragraf en!

Lykkestund

(Trond Brænne)

Å stikke snuten ned i jord
der meitemark og biller bor.
Å kjenne mellom møkk og stein
en deilig lukt av råttent bein.
Det er en lykkestund
når man er hund.

Hundetrening med mye lek

Jeg kom nettopp hjem fra en hundetrening der jeg måtte jobbe som en gal for å belønne hver minste tegn til kontakt i starten! Heldigvis ble det bedre etterhvert, men det ble en time med mye lek og kos og godbiter og lite reell trening. Jeg måtte sette veldig lave kriterier (kun at hun sto i ro og så på de andre hundene, var nok i starten, deretter at hun titta på meg, økte tiden hun så på meg gradvis, men vi kom aldri opp til de kriteriene jeg har hatt før på samme treningsområde og med samme hunder rundt). Et par ganger ble hun så vill på de andre hundene, at jeg ga henne timeout i buret, og jeg følte det hjalp.
Avstandsbelønning (vesken med leker og forkuler) var positivt for da fikk vi litt fart på oss og hun glemte de andre hundene for en liten stund. Lek var også en bra belønning etterhvert (knuteleken og votten, drar)

(Stemme og klikker, hundepølse-biter, lek)

Hun har ikke vært slik før, men sist gang lot jeg henne leke litt med en annen valp - helt på slutten av treninga som en belønning, fikk sagt værsågod og alt. Likevel - det var kanskje ikke så lurt? Hun er kanskje en hund som ikke klarer å skjønne at jeg styrer lek med andre hunder, eller kanskje hun er for ung ennå?

Fri ved foten

Jeg må få mer system i treninga igjen. Ikke bare fra treningsøkt til treningsøkt, men også innad i ei økt. Det har jeg lært av Fanny. Hun har noen gode artikler på siden sin. Anbefalt lesing!

Jeg har derfor trent fvf i dag, i hagen og senere inne i stua. Med vekselvis knuteleke, hundepølsegodbiter (nylaget i dag, skar hundepølsa i små biter og tørket dem på 120 grader - veldig populære!), og kos og herjing. Inne brukte jeg forkuler. Begynte med kontakt fra bakovergang. Vi kan nemlig ikke utgangsstilling ennå...(Den blir skjev når vi går fra veggen, veldig lenge siden jeg har trent det!). Etter fvf, trente jeg noen ståer foran meg, før vi begynte å gå baklengs igjen. Da forsto hun poenget med en gang, og tilbød stå under baklangs marsj. System i treninga er neimen ikke dumt!

Cindy haltet mindre i morges, men haltet etter å ha lagt stille etter en lang tur i dag. Foten henger da bare og slenger. Ser ikke ut som hun har vondt heller, bare at det er noe som plager henne. Rart.

Cindy i farta!

Cindy har her fått servert et tørket griseøre, og gleden er stor!

Sitte på to

Siden de første dagene vi trente med klikker, var det å vifte med forbeina en av de tingene hun presenterte meg for å få godbit. Selv om jeg ikke klikket for det i begynnelsen, fortsatte hun å tilby det. Skulle nesten tro hun hadde lært dette hos oppdretteren.

Klapp i hendene betinget

Jeg har obsertvert at Cindy tilbyr "sleng med hodet og et skritt til venstre" rett som det er når hun tilbyr atferder. Det var jo så langt jeg kom med å shape øvelsen snurr før jeg lot pekefingertargeten ta over. Hun tror tydeligvis at dette er to forskjellige øvelser! Vel, jeg vet ikke va jeg skal bruke den slengen med hodet til, så jeg har ikke klikket for den i dag (kanskje en gang...), så da forsvinner vel atferden etterhvert, tenker jeg. Skal bli interssant å se.

Ellers har jeg betinget klapp i hendene, slik at jeg kan bruke det som alternativ til stemme og klikker. Hvorfor..? Tja, det er nå mer fart i et klapp enn i et klikk, da. Greit på konkurranse kanskje, for å beholde et høyt stressnivå, evt få opp stressnivået før en farts-øvelse.

NB! Når vi er ute og går tur, er ikke Cindy interessert i tørre forkuler som belønning. Det må jeg huske! Jeg sier BRA eller klikker, og så er hun ikke det dønn inteessert i hva jeg har å tilby. Det er jo dumt! Altså der må jeg høyne belønningskvaliteten!

Fri ved fot: Trent inne i kveld. Kan gå ganske mange skritt, 3 meter kanskje, med Cindy klistret til foten min og blikket opp. Men etter å ha trent stå under baklengsmarsj, har hun det med å stoppe også når jeg vil at hun skal følge meg når jeg går bakover. Jeg vil beholde følget under baklengs-marsj, samtidig som jeg ikke vil miste de fine ståene. Hva gjør jeg da? Legger stimulus-kontroll på ståen kanskje...Jeg har begynt så vidt for en stund siden, men ikke på minst 2 uker. (Det finner jeg sikkert ut av i bloggen her - kjekt!)

Snurre rundt!

YES! Da har hun lært seg enda et triks - snurre rundt. Ikke på kommando, men nå tilbyr hun det i rekka av andre ting å tilby. Jeg har sjeipa (ja, sånn bør det vel skrives på norsk?) et par ganger, fra hun bare tittet til høyre til hun tok et par skritt i retningen. Men utålmodige meg, syntes ikke framgangen var så imponerende, og så brukte jeg pekefingeren som target og ledet henne rundt noen ganger, med mindre og mindre håndbevegelse. I dag tilbød hun det helt av seg selv - og da ble det jack-pot! Etterpå tilbød hun det gjentatte ganger!

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å lære Cindy noen sirkuskunster nå før vi hadde alle grunnferdighetene på plass. Det står jo nemlig i klikker-bøkene til Morten og Cecilie at man heller burde trene grunnferdigheter. Likevel - jeg tror at disse sirkuskunstene gjør både meg til en bedre trener og Cindy mer kreativ. Så jeg fotsetter med å lære henne slike "uviktige" ting, jeg. Rygging foran meg, f.eks., er hun blitt en racer på! Rygger sikkert 3 meter bakover i full fart. Jeg klikker bare de i rett linje, og med finest fotføring. I dag snurret hun først rundt og gikk deretter rett inn i en flott rygging på 2-3 meter. Det så ganske profft ut og jeg klikket. Fin adferdsrekke å ta med seg videre, tenker jeg!

Vi har også trent litt på å gå inn i buret. Legger på kommandoen "Buret!" nå.

Fremadsending på musematte: Hun stakk av med musematta da avstanden ble 10 m, så det gjentok vi ikke mere i dag!

Stå under baklengs-marsj: Cindy tilbød denne under kontakttrening, og da tok jeg opp tråden og klikket for det! Kastet godbit/leke bak henne. Økte farta innenfor økta, og gikk til slutt ett skritt videre før jeg klikket etter ståen hennes.

De siste to ukers trening for å få fram kreativiteten i Cindy, har gitt resultater. Nå tilbyr hun en hel del når jeg stiller meg opp. Skal få tatt en liten videosnutt på det snart.

Hundetrening

Hundetrening på Lunde. Overskyet, men opphold.
Hjemmekokt kyllinglever (noe griseri selv om den er tørket)og pølsebiter, klikker, men også stemme innimellom. Jeg veksler bevisst.
Avstandsbelønning: jeg har en strikkebag med utstyr og godbiter og leker med, og den får Cindy av og til springe bort til når jeg sier "værsågod". Det synes hun er veldig moro!
Fikk også gå bort til en annen valp på slutten av treninga, og lekt litt.

Trente mest kontakt, gikk nærmere og nærmere de andre hundene. Trente også gjentatte ganger på fot ved å gå bakover og plutselig snu meg slik at hun går ved siden av. Går opp til 5-6-7 skritt nå, men avbryter hvis hun ikke går perfekt fra begynnelsen av. Varierer hvordan belønninga blir servert.

Fri-shaping

I morges fri-shapet vi for første gang. Sånn helt ra scratch, altså. Målet var å få Cindy til å gå inn i buret av seg selv. Jeg plasserte buret på golvet, og sto et par meter unna og ventet med 1 dl godbiter. Hun begynte å tilby forskjellige adferder, men jeg ventet til hun snudde hodet litt mot buret. Sa "Bra!" og ga godbit. Et par repetisjoner så kunne vi legge lista litt høyrer. Hun bøyde nå hodet mer sikkert mot buret, deretter beveget hun seg i retning buret, luktet på buret og så stakk hun hodet inn i buret. 3-4 reps her, og så kunne hun ta to skritt inn i buret før klikket. Og da forsto hun og så var det helt inn i buret! Klikk og godbit, 3 ganger på rad før vi avsluttet. Det hele tok toppen 5 minutter! Kjempemoro! (Stemme, forkuler)

Mistanke avkreftet

Jeg ringte dyrlege-vakta. Han mente at et hoggormbitt ville artet seg annerledes og at det smerten sikkert satt i bindevevet og at hun trengte noen dager på seg... Så jeg får vel bare vente og se. *krysser fingrene*

Dyrlegebesøk

Vi var hos dyrlegen i dag for hunden halter like mye. Røntgen og full undersøkelse. Dyrlegen fant ingenting! Ingenting!! Skjønner det ikke jeg, for hunden veksler mellom å gå på tre føtter og å rase rundt på alle fire. Virker som hun glemmer at hun skal halte når hun har det moro...

Jeg er veldig bekymret! Jeg kom til å tenke på en ting - en kveld hun var i hagen alene, så hylte hun til og det er ganske ulikt henne. Kan det ha vært hoggorm? Kan hoggormbitt ha gjort at hun har fått en lammelse av noe slag? Er det noen som har hørt om det?

Haltende hund!

Cindy har skadet seg i høyre bakfot. Vi vet ikke hva som er skjedd, finner ingenting, men hun halter mye. Begynte i går morges og har ikke blitt bedre, snarere tvert imot. Halter spesielt mye når hun har vilt seg, men kan til tider glemme det helt av og rase avgårde som om ingenting er i veien. Hun får smertestillende. Vi får dra til dyrlegen i morgen og undersøke hva det kan være.

Tøft triks

Jeg liker denne videoen! Dette har jeg lyst at Cindy også skal kunne gjøre en dag. Tenk så kjekt, da!

http://www.youtube.com/watch?v=CFfAdiPyQik

Kreativitet!

De to siste dagene har jeg trent ALT - og det virker det og! Cindy har allerede bitt mer kreativ, og det er moro for oss begge å trene litt "rotete" og ikke så ryddig og ordentlig og gjennomtenkt som en periode nå. Å sitte på to og vifte med forlabbene er det aller siste. Hun har prøvd seg på det før også, men jeg har bare klikket spoadisk for det siden jeg ikke skal bruke det i lydigheten, men da hun fant ut at hun fikk klikk for det hver gang, så begynte hun å gjenta det flere ganger. Så kan jeg sette kriteriene underveis; litt høyere opp med labbene eller at hun må sitte litt lengre. Det samme med rygging. Ellers tilbyr hun sitt (ikke så ofte), stå, dekk (ikke så populært på våt terrasse, men det må hun jo bare lære seg...), gå rundt meg (som i tradisjonell innsitt, danse på to... Har ellers trent noen ganger på musematta (opp til 2 m) og svenskeinnsitt med pekefingertarget, samt gå slalom mellom beina med pekefingertarget (kun ett skritt foreløpig).(Klikker og vanlig tørrfor.)

Musematte- og svenskeinnsitt-trening

I tillegge til å trene på å få Cindy til å tilby forskjellige adferder, har jeg de to siste dagene trent på fremadsending til musematte. Har økt til 6-7 m, men begynner alltid treninga helt nært og øker gradvis. Jeg binder henne, og går ut og plasserer musematta og slipper henne fram etterpå. Med en gang jeg øker, så kan hun surre en anelse før hun går til musematta, men så er det som det går et lys opp for henne, og så springer hun fram. Dette er et morsomt moment å trene - mye fart og moro. (Spekepølse og stemme.)

Svenskeinnsitten trener jeg ved hjelp av pekefinger-target. Har hunden foran, og leder henne inn mot venstre siden min og rundt. Klikker når hun står parallelt med meg. Det har hendt at hun har satt seg ved foten også, helt av seg selv - da blir jeg ekstra imponert! Veksler med og uten vegg (vegg er ikke nødvendig egentlig, men det var bare for å forsikre meg om at hun satte seg beint når hun begynte med det. Hunsatte seg imidlertid beint uansett.)

Å tilby adferd

Jeg synes ikke Cindy tilbyr adferder sånn som jeg har fått forståelsen av at hun bør gjøre. Jeg har ikke sett klikkertrente hunder som tilbyr adferd, ei heller andre som klikkertrener, så jeg baserer meg bare på bøker, korte filmsnutter funnet på nettet og artikler. Det er derfor mulig jeg har en feil forståelse av /eller for høye forventninger til dette...

Konkret: Hun gjør ikke noe nytt, liksom, bare det samme som hun har fått klikk for før. Jeg synes ikke hun er kreativ nok. Jeg får ikke lagt nye adferder til arkivet. Dessuten forstår hun ikke helt når jeg vil ha forskjellige adferder tilbudt og når jeg vil at hun gjentar en adferd.

Jeg vil melde meg på et klikkerkurs for å komme videre - det er noen i sommerferien som er aktuelle for meg.

Jeg har fått råd om å klikke for "alt" en stund, og prøver det. Har studert videoer på Fanny og Thomas sine sider, og ser også at jeg kan holde på lengre økter. Jeg må dessuten passe på at hun har alle fire beina planta på jorda når jeg serverer godbit, for hun hopper ofte opp rett etter klikket. dessuten må jeg variere hvordan jeg serverer godbitene, ser jeg.

Hundetrening

Vi har trent litt av hvert på hundetrening i Lunde i dag. Dekk og bli (greit nok), stå og bli (mindre bra) og masse kontakt (veldig bra!). Stemme funker bedre enn klikker på treninga, for da får jeg brukt meg selv og levd meg mere inn i situasjonen, på en måte. Man viser automatisk mere glede, tror jeg! Lever og pølse i belønning.

Kontakt med bakovermarsj, snur meg fort og gir godbit. Kunne etterhvert gå 3-4-5 skritt med perfekt fot.

Lederskapstrening kontra doggie-zen

Egentlig er vel lederskapstrening og doggie-zen det samme i grunne og bunn, men det er to forskjellige måter å utføre det på. I lederskapstrening krever en ved å si nei og kanskje "lese paragrafer" (Anders Hallgren), mens i doggie-zen tar man bare vekk godene hvis ikke hunden gjør som vi ønsker. Vi oppnår det samme med begge metodene. Tidligere trodde vi at vi måtte kreve ved å nekte, men nå vet vi at vi kan oppnå det vi ønsker ved å "være litt lur" og strategisk...

Jeg har brukt begge metodene, og liker best doggie-zen. Hverdagen blir mye hyggeligere hvis man slipper å gå rundt å kjefte og rynke brynene. Feks når hunden skal sitte å vente på "væsågod" før den får spise. Jeg har ikke gått inn med krav en eneste gang, men Cindy sitter pent å venter 10-15 sekunder. I begynnelsen var det litt knøvlete å skulle fjerne matskåla for hver gang hun bare hev seg over den, men så kunne hun vente litt lenger og plutselig en dag, så ventet hun så lenge som jeg ville. Og hun skjønner nå at det ikke er lov å spise når jeg sier "vovvov" eller et annet tulleord.

Dekk og bli fortsetter

Etter å ha lagt i bilen det meste av dagen, var Cindy helt klar til trening i kveld! Inne i stua: trente dekk og bli. Gikk rundt henne, men ikke bak, et og et skritt, sa bra og ga godbit tett. Trente fire-fem økter med dette og hun ble mer og mer fast i dekken. Kommanderte ikke, men avsluttet med fri. Hvis hun avbrøt selv, snudde jeg bare ryggen til og brøt kontakten 10-15 sek. Dette skjedde bare de to første øktene.

Trente også stå med belønning bak henne på benken; en liten godbit. Kommanderte stå, ventet noen sekunder og sa værsågod.

Miljøtrening

Det er mye som skal læres mens an er liten valp. Vi er på turer i ulikt miljø, og møter forskjellige folk og dyr. For en ukes tid siden møtte vi denne uredde katten på tur på Oterholt i Bø.

Dekk og bli

Har konsentret oss om dekk og bli i dag, uten kommandoer. Sier bra etter varierende antall sekunder, gir godbit men hunden ligger, og håper hun blir liggende når jeg reiser meg opp. Gjentar varierende antall ganger og avslutter med "fri".

Ellers: Er veldig bevisst på å bare bruke ordet "bra" når jeg har godbit eller leke å tilby. Det har man jo ikke alltid i hverdagen, og når jeg ikke har det, så bruker jeg "flink" og koser, klapper og roser. Jeg er overbevist om at hun synes det også er helt greit! Det er jo dessuten beroligende, og i hverdagsdressuren kan det være fint å ha et lavt stressnivå.

Litt av hvert

Det var lenge siden jeg har klikket for "alt" nå, så jeg har tatt en økt i går og en økt i dag på det. Alt og alt, fru Blom... jeg klikker bare for det hun gjør som jeg mener jeg kan ha bruk for at hun tilbyr senere. Vel, en og annen gang blir jeg litt for ivrig på "avtrekkern" og vips så har hun fått klikk for noe jeg egentlig ikke ser vitsen i...

I kveld var jeg ute og skulle trene sitt, men den forstår hun ikke helt og så kom jeg til å tenke på at vi godt kan vente med den sittinga. Så vi endra til dekk. Trente på raskt neddekk etter kommando, og deretter på at hun blir liggende noen sekunder etter å ha fått kommandoen. Og deretter trente vi dekk på avstand; bandt henne fast og gikk to-tre meter, klikket for spontan dekk noen ganger og kommanderte et par ganger. Hun er ikke helt sikker på kommandoen, men dekker hun ikke, så snur jeg meg bort. Cindy er ivrig på pølse, og vil gjerne ha belønning!

Så trente vi stå. Det fungerer best med lek, kastet bak henne. Doggie-zen: la stor ball i ei lekekassa, kommanderte stå og sa Værsågod. Stor ball var morsomt!

Blodsportrening

Fjerde kveld på sporhundkurset gikk på onsdag. Mannen min deltar. Kurset går i Landsmarka. Cindy gikk et spor på 700-800 m med knekk. Hun gikk rett fram i knekken først, men da hun fikk mer line, rundet hun fint og kom tilbake i spor. Stolt fører!

Stimuluskontroll

Har trent stimuluskontroll stå og dekk - og litt sitt når Cindy inviterte til det! Høyt tempo, leker. Veksler mellom stemme og klikker.

Har også trent med den prikkete musematta, på samme måte som i går, men denne gang var hun mer vinglete da hun gikk fram til musematta. Spekepølse.

Dekk, stå og ny musematte

Trente dekk inne, vekslet etterhvert med stå, godt resultat. Virker som hun begynner å forstå forskjellen. Prøvde også to ganger med sitt, men det forsto hun ikke, så jeg slutta med det.

Stemme, spekepølse og kjøpte godbiter.

Fant ikke den lille, røde musematta mi, så jeg fant en annen - en stor, prikkete musematte. På to-tre klikk så forsto Cindy at den skulle trampes på, og jeg økte avstanden først til 1 m og så bandt jeg henne og la musematta 3 meter unna. Trampa på den selv, gikk tilbake og slapp hunden. Ho sprang og trampa på musematta og fikk klikk. På denne avstanden virka imidlertid et "Bra!" bedre! Gjorde dette ti ganger.

Dekk

1. økt: Stå og sitt om en annen,4-5 ganger, godt resultat.

2. økt: Frivillig dekk 3 x, på de neste 4 dekkene flytta jeg kommandoen stadig lenger fram. Godt resultat. Cindy har en overtro om at hun skal legge seg med forpoten på min fot, og jeg prøver å unngå å belønne sånne tilfeller.

Stemme, ikke klikker. Godbit med lek til slutt.

Sitt og stå stimuluskontroll

Etter å ha trent stå noen ganger (under baklengs marsj), så vekslet jeg noen få ganger mellom å sitte og stå, med belønning mellom hver gang. Det gikk bra!


Brukte bare stemme, ikke klikker.

Belønning: Hovedsakelig leke. Godbiter innimellom, men Cindy har mistet så mange tenner i det siste at hun har problemer med å tygge godbitene, hun suger dem heller, og strever verre! Og hvis hun har fått en godbit og svelgt den mer eller mindre hel og deretter får leke, så hoster og harker hun sånn at det slett ikke blir belønning, men bare en plage!

"Åh, det kløøør!"

Stå

Javel. Da har vi tøffet videre, og begynt å trene stå. Stå har vi trent før, og den fins i arkivet. Men jeg opplever at det ikke alltid er så enkelt å få fram den adferden jeg ønsker med en gang. Hun prøvde med sitt, rygging og dekk noen ganger før hun tilfeldigvis sto og kunne få klikk for det. Etter noen Bra! så forsto hun imidlertid at det var stå som gjalt.

Et par økter etter og vi begynte med stimulikontroll. Foreløpig sier jeg kommandoen i det øyeblikk hun stanser, eller at hun står stille. Bruker ikke klikker, men stemmen, føler det fungerer best på dette momentet.

Siste økta i ettermiddag, begynte vi med stå under baklengs marsj. Fordi hun tilbød det helt tilfeldig selv en gang! Tenker det er en fordel å få denne under stimulikontroll raskt, og begynte under samme økt å i kommando før ståen, med godt resultat.

Strategisk levering av forsterker: Jeg veklser med å hive godbit bak, hive leke bak, og atvi går til siden og leverer godbit. Forsøker å unngå at hun går framover for å få godbit etter å ha fått ros for å stå.

Å sitte

Vi fortsetter med "værsågod" og det andre vi har gjennomgodt siste uka, og tøffer videre: Siden Cindy tilbød sitt i går, så tar vi det fram i dag. Klikka for frivillig sitt noen ganger, la kommando på og flytta kommandoen stadig lenger fram. Det gikk fort for jeg har jo trna på dette før. Nå skal vi få stimuluskontroll. Fra nå av skal jeg bare klikke når hun sitter etter kommando "sitt". Hvis hun drøyer et par sekunder med å sette seg, så blir det intet klikk. Snu ryggen til å vente 8-10 sekunder før jeg gjenopptar treningen. Der må jeg være konsekvent!

Akkurat det sliter jeg med: Å ikke gi godbit når hun prøver på alle måter å oppnå min oppmerksomhet; sitter, ligger, står, hopper, rygger...Hun er jo sååå søt! Og så skal jeg være kald og vente på at hun gjør akkurat det jeg har bestemt...Det er vanskelig, det!

Bra!

Jeg er bevisst på å ikke bare bruke klikker, men også et kort "Bra!" innimellom. Det er ikke bestandig jeg har klikkeren med eller klar, men en bevegelse som jeg ønsker å fange kan jo komme når som helst. Ord har funket før, så det funker jo i 2007 også. Men i innlæringen av mange øvelser er det ikke tvil om at klikkeren er mer presis!

Vi har trent trinn 1 og trinn 2 i doggie-zen-innlæringen. Dvs jeg har kasta godbiter og sagt "værsågod" med en gang 10-15 ganger, og deretter holdt hunden igjen i båndet når jeg kaster godbitene og ventet til hun ser på meg før jeg har sagt "værsågod". Hun forsto det raskt, men jeg må øve noen ganger til før jeg kan si at hun forstår dette.

Trente ca 5 ganger på musematta, med økende avstand til halvannen meter. Hun vet at hun skal tråkke på den, men hun begynte å skulle bite i den etter at jeg hadde sagt bra. Det er jo ikke ønskelig, men jeg tror det ble for høyt stress i momentet siden jeg trente like etter at vi møttes etter dagens adskillelse...Altså - det er ikke lurt å ha for mye stress i øvelsen - selv om at jeg gjerne vil ha noe stress for at hun skal springe raskt til musematta og trampe på den.

Trente litt fokus under bakover-marsj, hun fulgte etter og fikk klikk for det et par ganger. Tredje gangen så satte hun seg plutselig helt av seg selv under marsjen, og da klikka jeg, for det er jo noe jeg kan bruke senere. Dette skjedde en gang til, og jeg klikka. Så da har vi plutselig begynt å trene sitt under bakover-marsj! Hadde egentlig tenkt å vente litt med det, men nå skal jeg lese i "bibelen" (=boka "Lydighetstrening i teori og praksis") om dette momentet slik at jeg er forberedt på hvordan jeg skal jobbe videre med det om det plutselig oppstår igjen!

Doggie-zen neste!

Vi tar med oss target-treningen videre i toget og tøffer videre: Som neste vogn velger jeg herved doggie-zen. Valgt fordi jeg trenger forståelsen av "værsågod!" i den videre treningen.

Musematte

Targetstick og pekefinger øves på med godt resultat. I kveld ok jeg musematta med ut, og Cindy hoppet på den med en gang! Økte sakte avstanden til ca 2 m, like begeistret. Men likevel - av og til kan hun bli sittende å bare se forventningsfullt på meg lenge. Og til slutt må jeg ta et skritt i retning musematta for å få henne til å hoppe på den igjen.

Hvorfor det?

Targetstick

Fokus er i orden, men selv om vi går videre med å perfeksjonere neste øvelse, så glemmer vi selvfølgelig ikke denne. Nei, fokus, eller kontakt, er "lokomotivet" i toget, og de neste øvelsen er vognene vi drar etter oss! Uten lokomotivet kommer vi ikke framover!

Neste øvelse ut er targetstick. Vi har øvd før og hun kan følge etter targetsticken noen meter. Nå skal vi øke antall meter. Jeg har kjøpt en dyr, proff targetstick på canis, men foretrekker åg bruke en gammel teleskopantenne fra en gammel radio. Den tar mye mindre plass i lomma, er smalere og lettere og man kan regulere lengden på den.

Rette på noe

Jeg har hatt problem med å fjerne meg fra veggen når vi trener utgangsstilling, eller å gå til en mindre vegg. Da setter Cindy seg skjevt. I dag gikk det opp for meg hvorfor. Jeg har nemlig klikket for at hun sitter og lener seg mot veggen! Da sitter hun jo skjevt!

Oioioioi! Nå skal vi legge utg. på hylla en uke, minst. Jeg må tenke ut hvordan vi skal gripe dette an. Og så skal jeg konsentrere meg om en og en ting av gangen, gå litt mere i dybden på momentene enn jeg har gjort til nå. Cindy har vært borti det meste av de grønne grunnferdighetene, men det sier seg selv at på 2 mnd så har vi ikke tatt det så grundig på hver. Vi har bare "smakt" på GFH, for å kunne lettere dra dem fram og fintrene senere. Nå er tiden inne.

Først ut i dag er fokus. Vi skal trene på fokus foran meg, og når jeg går bakover. Det er hun ganske flink til egentlig. Men vi skal øke forstyrrelsene rundt, og komme opp i 20 sek og 20 skritt før jeg er fornøyd.

Da er vi i gang!

Etter mye om og men så kan jeg i dag, på selveste fredag den 13. april, erklære denne bloggen for åpnet.

Bloggen er opprettet for å holde orden på treningen av Cindy. Hun klikkertrenes, og i klikkertrening mer i noen annen trening er det viktig med full oversikt over treningene og resultatene. Først litt bakgrunnsinformasjon:

Jeg var 13 år da jeg fikk min første hund, en shetland sheepdog som fikk navnet Toonie. Toonie ble ikke akkurat klikertrent, men hun ble trent hovedsakelig med postive metoder. Ikke akkurat fordi det var det jeg lærte på dressurkursene på den tiden, men fordi hun var så myk at man ikke trengte å ta henne i nakkeskinnet ( datidens irettesettelse) for å få henne til å forstå.

Toonie ble trent med hunder som Lassie og Benji i bakhodet. Hun lærte mange triks. Jeg oppdaget etterhvert lydighetskonkurranser, og ble med på dette, men ikke med så veldig stort hell. Jeg leste alt av hundebøker som jeg kom over og prøvde ut forskjellige treningsmetoder. Det kunne ikke være lett å være Toonie...

Jeg fikk etterhvert en bok som heter "En lydig hund på 21 dage" av Dick Maller og Jeffrey Feinman. Dette ble min yndlingbok og grunnlag for å lære inn mange av kommandoen på nytt med en positiv metode. Jeg er fremdeles fasinert av denne boka, fordi den på mange måter var forut sin tid. Den har flere ting til felles med klikkertreningen som gjelder i dagens hundetrening:

" På forhånd skal De have gjort op med Dem selv, hvad De vil træne hunden i at gør, og nu skal De blot vente på, at den gør det af sig selv. I samme øjeblik det sker, begynder dressuren. Deres hund har for eksempel sat sig. Det er udmærket. De klapper den og roder den meget. (...) Næste gang, den sætter sig, siger De "Sid", og fortsætter med at rose den."

Videre står det at man skal fortsette treningen bare så lenge man selv og hunden synes det er moro, og man skal ikke tvinge hunden til noe. I hverdagen skal man gå bort og rose hunden og si sitt når den har satt seg av selv. På den måten vil hunden lære seg kommandoen og man kan etterhvert kreve litt mere av den, "dog uden at tale hardt til den, men De skal blot vente med at rose den, til den sidder, som De vil have det."

En annen bok som har betydd mye for mitt hundeliv, er "Lykkelige, lydige hunder" av Anders Hallgren. Også denne boka er ganske positiv. Det er ikke noe nakkeristing her i hvertfall, man skulle heller "lese hunden teksten", dvs tvinge den til nær øyekontakt og snakke alvor med den.

Cindy blir trent etter bøkene til Morten Egtvedt og Cecilie Køste, "Klikkertrening for din hund" og "Lydighetstrening i teori og praksis", og slett ikke nakkeristet eller lest teksten til. Men det beste fra de nevnte 80-tallsbøkene, er fremdeles i bakhodet mitt og ikke forkastet totalt!

Til slutt: Etter Toonie, fikk jeg Tika, en herlig blanding mellom schäfer og golden, og et år etter kom Cera inn i familien, en kleiner münsterländer med hjerte av gull. De ble trent mye etter Järveruds metoder og konkurrerte i hhv LP klasse 2 og 3. Etter Tika, kom Inka. Inka var en blanding mellom bordercollie og buhund, fantastisk å jobbe med, men akk, så fort hun også lærte seg uvaner! Inka ble hos oss bare et halvt år, men ved hjelp av en blanding av Järverud og klikkermetoden, ble hun utrolig flink på det halve året! Nå er det altså beaglen Cindy som gjelder!