Da er vi i gang!

Etter mye om og men så kan jeg i dag, på selveste fredag den 13. april, erklære denne bloggen for åpnet.

Bloggen er opprettet for å holde orden på treningen av Cindy. Hun klikkertrenes, og i klikkertrening mer i noen annen trening er det viktig med full oversikt over treningene og resultatene. Først litt bakgrunnsinformasjon:

Jeg var 13 år da jeg fikk min første hund, en shetland sheepdog som fikk navnet Toonie. Toonie ble ikke akkurat klikertrent, men hun ble trent hovedsakelig med postive metoder. Ikke akkurat fordi det var det jeg lærte på dressurkursene på den tiden, men fordi hun var så myk at man ikke trengte å ta henne i nakkeskinnet ( datidens irettesettelse) for å få henne til å forstå.

Toonie ble trent med hunder som Lassie og Benji i bakhodet. Hun lærte mange triks. Jeg oppdaget etterhvert lydighetskonkurranser, og ble med på dette, men ikke med så veldig stort hell. Jeg leste alt av hundebøker som jeg kom over og prøvde ut forskjellige treningsmetoder. Det kunne ikke være lett å være Toonie...

Jeg fikk etterhvert en bok som heter "En lydig hund på 21 dage" av Dick Maller og Jeffrey Feinman. Dette ble min yndlingbok og grunnlag for å lære inn mange av kommandoen på nytt med en positiv metode. Jeg er fremdeles fasinert av denne boka, fordi den på mange måter var forut sin tid. Den har flere ting til felles med klikkertreningen som gjelder i dagens hundetrening:

" På forhånd skal De have gjort op med Dem selv, hvad De vil træne hunden i at gør, og nu skal De blot vente på, at den gør det af sig selv. I samme øjeblik det sker, begynder dressuren. Deres hund har for eksempel sat sig. Det er udmærket. De klapper den og roder den meget. (...) Næste gang, den sætter sig, siger De "Sid", og fortsætter med at rose den."

Videre står det at man skal fortsette treningen bare så lenge man selv og hunden synes det er moro, og man skal ikke tvinge hunden til noe. I hverdagen skal man gå bort og rose hunden og si sitt når den har satt seg av selv. På den måten vil hunden lære seg kommandoen og man kan etterhvert kreve litt mere av den, "dog uden at tale hardt til den, men De skal blot vente med at rose den, til den sidder, som De vil have det."

En annen bok som har betydd mye for mitt hundeliv, er "Lykkelige, lydige hunder" av Anders Hallgren. Også denne boka er ganske positiv. Det er ikke noe nakkeristing her i hvertfall, man skulle heller "lese hunden teksten", dvs tvinge den til nær øyekontakt og snakke alvor med den.

Cindy blir trent etter bøkene til Morten Egtvedt og Cecilie Køste, "Klikkertrening for din hund" og "Lydighetstrening i teori og praksis", og slett ikke nakkeristet eller lest teksten til. Men det beste fra de nevnte 80-tallsbøkene, er fremdeles i bakhodet mitt og ikke forkastet totalt!

Til slutt: Etter Toonie, fikk jeg Tika, en herlig blanding mellom schäfer og golden, og et år etter kom Cera inn i familien, en kleiner münsterländer med hjerte av gull. De ble trent mye etter Järveruds metoder og konkurrerte i hhv LP klasse 2 og 3. Etter Tika, kom Inka. Inka var en blanding mellom bordercollie og buhund, fantastisk å jobbe med, men akk, så fort hun også lærte seg uvaner! Inka ble hos oss bare et halvt år, men ved hjelp av en blanding av Järverud og klikkermetoden, ble hun utrolig flink på det halve året! Nå er det altså beaglen Cindy som gjelder!