Utgangsstilling fungerer!

Vi har fått utgangsstillingen til å fungere! Jippi!

Det skjedde på et par dager; for hver økt var det god forbedring og nå vil jeg si hun skjønner at hun må sitte rett i forhold til meg og tett inntil og med full kontakt. Ikke så få krav egentlig, og ikke rart at det trengte litt tid for å fordøyes.

Jeg brukte venstre pekefingeren som target i innlæringa, og har minska det til bare å peke ned på siden nå. Så kan jeg gå ett skritt fram og hun finner plassen sin. Hvis jeg står intil en vegg, så kan jeg rygge et skritt også.

Vi har også trent fot ved veien, ikke fra utgangsstilling, men fra baklangsmarsj. Biler farer forbi, men hun har full kontakt! Veldig stolt matmor!

Jeg går fremdeles bare og ser ned på Cindy når vi trener fot, men kan titte opp en gang innimellom bare for å trene litt på det også. Målet er jo å kunne løfte hodet og gå naturlig, og vite at hunden følger meg med full kontakt.

Jeg har drevet med litt dressurridning tidligere. Når man rir, skal man alltid se i den retningen man skal svinge. Dette tenker jeg å overføre til hundetreningen: når vi går fot, så skal jeg vri hodet i den retningen vi skal svinge like før jeg svinger (dette gjelder selvsagt ikke ved helomvending! :-) Det kunne imidlertid sett veldig morsomt ut for publikum...)På denne måten blir hunden forberedt på svingen, og det må da være en fordel, tenker jeg. Jeg får trene på det når jeg har lært å gå med løftet hode.

Ellers praktiserer jeg at når hunden skal følge, starter jeg med venstre fot (nærmest hunden), og når hunden skal bli, så starter jeg med høyre fot.