Back-chaining is a technique used in teaching oral language skills, especially with polysyllabic or difficult words.[1] The teacher pronounces the last syllable, the student repeats, and then the teacher continues, working backwards from the end of the word to the beginning.[2]
(...)Back-chaining can also be applied to whole sentences (...)
Ikke ett ord om hundetrening i Wikipedia, så her har noen en jobb å gjøre! :-)
Rett etter Wikipedia på google-søket, kommer Karen Pryors sider om backchaining, der hun forklarer hvordan Morten og Cecilie gjør det:
Back chaining is something they do to connect the basic behaviors for competition.
- Av dette forstår du sikkert at jeg driver med baklengskjeding om dagen. Nå kobler jeg to og to momenter sammen der jeg synes at momentene er gode nok. Viser det seg at momentene likevel ikke er gode nok til å holde en kjede sammen, så tar jeg momentene fra hverandre igjen og jobber med dem hver for seg. Etterpå baklengskjeder jeg dem sammen igjen.
- Programmet mitt består av masse triks og momenter. Disse har jeg delt opp i 4-5 ulike kjeder som vi trener på hver for seg. En gang innimellom kjører vi gjennom alle kjedene etter hverandre, men som oftest blir det bare momenter og kjeder. Jeg har lurt litt på om vi skulle baklengskjede hele programmet, men etter å ha forhørt meg med noen "proffe" klikkertrenere, så blir det ikke det. Det blir for lang kjede.
No comments:
Post a Comment